– Det er smart å storhandle denne uken. Kanskje har jeg spart en hundrelapp eller to, sier Karin Ervik på vei ut fra Obs på City Syd.
73-åringen har fått med seg ryktene om det kommende prishoppet. Dagligvarebransjen gjør de mest omfattende prisjusteringene to ganger årlig: 1. februar og 1. juli. Før jul meldte NRK at prisene kommer til å gå opp med ti prosent. Det bekreftet flere aktører overfor Klassekampen.
– Det er bekymringsverdig. Vi på pensjon må ta hensyn til prisene, sier Ervik, trillende på en handlevogn full av matvarer.
– Hamstrer du?
– Nei, men jeg har kjøpt en del tørrvarer som står seg, svarer Ervik, og legger til at hun har storhandlet noen varer som hun uansett ville kjøpt senere.
– Jeg opplever at prisene har gått opp ganske mye allerede, sier hun.
Matprat publiserte i starten av januar noen tips til fornuftig handling og tilberedning av mat. Nettstedet skriver blant annet:
«Handle inn ekstra når det er tilbud på tørrvarer, hermetikk og ferskvarer som kan fryses. Frys i mindre porsjoner, slik at det kan tines raskt (f.eks én og én kyllingfilét). Slik kan du ha basis for 6-8 middager.»
Studentstøtten strekker ikke til: - Sitter langt inne å ta en telefon til de hjemme
Mer storhandel
Butikkene kan fase nye priser inn gradvis, i stedet for å gjøre det store hoppet mellom 31. januar og 1. februar.
– Den siste drøye uken ser vi at storhandlingen har tatt seg opp, og det er nok en del som ønsker å fylle opp før 1. februar, forteller Bjørn Vik-Mo.
Han er viseadministrerende direktør i Coop Midt-Norge.
– Å storhandle og planlegge måltidene frem i tid er smart, men å handle mer enn man trenger fører fort til mat som går ut på dato og må kastes. Det er dårlig både for lommeboka og miljøet, sier han.
Coop har siden august merket endrede handlevaner hos folk flest.
– Mange velger billigere varianter og «downtrader», for eksempel ved å velge produkter fra Xtra-serien i stedet for merkevarene, sier Vik-Mo.
Om tre uker blir disse varene trolig satt kraftig opp i pris
Tror pizza og frukt stiger mye
Nordmenn bruker rundt 11 prosent av pengene sine på mat. Nivået er historisk lavt, og det er også lavt i internasjonal sammenheng. Men nå kan denne andelen øke.
Det opplyser forskningsinstituttet Sifo gjennom NTB.
– I vårt referansebudsjett beregner vi at en vanlig familie på fire, med to barn i alderen seks til ni år, bruker cirka 12 000 kroner på mat i måneden. Hvis prisene på øker med ti prosent, blir jo det 1200 kroner ekstra i måneden eller 14 400 kroner i året, sier forskningsleder Alexander Schjøll hos Forbruksforskningsinstituttet Sifo til NTB.
MN24 intervjuet Schjøll i starten av januar. Da uttalte han blant annet:
– Varegruppene som ligger an til å øke mest i pris, er kjøtt, grønnsaker og særlig prosessert mat. Jo mer maten bearbeides, jo mer øker kostnadene til energi og råvarer. Pizza, andre ferdigmiddager, og frukt og grønt på kjølelager blir dyrere, sier forskningslederen med mat og personlig økonomi som spesialfelt.
– Hvilke priser går ikke opp?
– Jeg tror alt blir dyrere, men brød og andre kornvarer øker kanskje ikke så mye, svarte han.
Her får de mat verdt 100 000 kroner. Behovet er mye større: – Fortvilt at det skal være sånn
Står over måltider
Eierne av Bunnpris ser ikke noe veldig tydelig bilde av endrede handlevaner, utover økt salg av tilbudsvarer og First Price. Det sier Kjell Engløkk, administrerende direktør av I. K. Lykke Drift.
Han legger til at den gule, trønderske kjeden har hatt en god start på 2023.
– Strømprisene har sunket litt i januar sammenlignet med hva den var i desember, men er fortsatt himmelvidt over det normale, påpeker han.
I januar 2023 har trøndersk kraftpris prisen ligget 160 prosent over samme måned i fjor.
– Våre produsenter og butikker får økte kostnader. I fjor måtte vi i I.K. Lykke Drift hjelpe flere selvstendige kjøpmenn med å overleve, ved å gi ut lån og direkte strømstøtte. Uten kjøpmenn stopper kjeden, legger Engløkk til.
En rapport fra Sifo som kom i høst viser at én av tolv husstander oppgir å måtte stå over måltider, få hjelp fra Nav, eller få utdelt mat fra matstasjoner for å ha mat på bordet. Det er en dobling i løpet av et år.