Fagforbundets leder Mette Nord legger fram fakta om tariffoppgjøret. Foto: Vidar Ruud / NTB

Fagforbundet krever mer til offentlig sektor etter fjorårets lønnsfasit

Lønnstallene fra i fjor viser langt sterkere vekst i privat enn offentlig sektor. Da må offentlig ansatte løftes i årets oppgjør, sier Fagforbundets Mette Nord.

Fagforbundets leder sier hun vil ta med seg de ferske lønnstallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) når LOs representantskap tirsdag møtes for å beslutte kravene i årets lønnsoppgjør.

TBU-tallene viser at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med langt høyere lønnsvekst enn offentlig sektor i fjor.

– Det må bety at statlig sektor må gis en større del av rammen i år, sier hun til NTB.

Fagforbundet er LOs største forbund med nær 400.000 medlemmer, brorparten av dem i offentlig sektor.

Følg MN24 på Facebook

Industrien rykket fra

TBU-tallene, som ble lagt fram mandag, viser at både industrien, varehandelen og finansnæringen endte med et resultat godt over frontfagets ramme på 1,7 prosent.

Varehandelen og finansnæringen endte med en lønnsvekst på over 3 prosent, mens ansatte i industrien fikk en lønnsvekst på over 2 prosent.

Offentlig sektor lå derimot rundt frontfagsrammen med 1,8 prosent i staten og 1,7 prosent i Spekter-området. Tallene for kommunesektoren er så langt ikke klare.

Forsvaret frontfaget

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, uttalte mandag at det viser at frontfagsmodellen ikke fungerer, og at frontfagets ramme på 1,7 prosents lønnsøkning nærmest ble brukt som «et diktat» i offentlig sektor, mens industrien selv ikke fulgte rammen.

Mette Nord er ikke enig i at frontfaget har spilt fallitt.

LES OGSÅ: Anslår prisvekst på 2,6 prosent i år

– Modellen fungerer fordi frontfaget gir rom for å utjevne dem som blir hengende etter. Det betyr at når det har vært tatt ut større tillegg enn det som har vært forventet i privat sektor, så skal det gis uttrykk i offentlig sektor senere. Da skal vi ha en høyere del av rammen i neste runde, sier hun.

Hun advarer samtidig om at det vil skade frontfagets legitimitet dersom dette ikke skjer.

– Norsk økonomi og arbeidslivet for øvrig er tjent med at den modellen fungerer. Men det forutsetter at dersom det oppstår skjevheter, så går det an å utjevne dem i neste runde, sier Nord.

Vanskelig spagat

TBU-fremleggelsen og LOs representantskap sparker i gang årets lønnsoppgjør, som starter for alvor med kravoverrekkelse 15. mars. Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som innebærer at det kun skal forhandles om lønn.

Representantskapet står overfor vanskelige avveininger når årets krav skal besluttes. Med 200.000 arbeidsløse og deler av norsk økonomi i full krise kan det tale for et stramt lønnsoppgjør. Samtidig går andre deler av næringslivet svært godt.

Utfordringen blir derfor hvor høyt man skal legge seg på de sentralt forhandlede tilleggene. Blir de for høye, kan det bli tungt for bedrifter som sliter. Men blir tilleggene for lave, kan det bety at eierne i bedrifter som går godt, sitter igjen med det arbeidstakerorganisasjonene mener er en for stor andel av verdiskapningen.

LES OGSÅ: Ekspertutvalg foreslår ny sykelønnsordning - dette sier LO

Et sentralt spørsmål for LO er om de skal kreve lønnstillegg på nivå med forventet prisvekst for å sikre kjøpekraften, kreve styrket kjøpekraft eller motsatt – godta en reallønnsnedgang for første gang siden 2016, slik regjeringen anslo i sine prognoser da de la fram forslag til statsbudsjett i fjor høst.

Jørn Eggum, leder i LOs største forbund i privat sektor, Fellesforbundet, uttalte til Klassekampen forrige uke at en reallønnsnedgang er uaktuelt, og sa at målet trolig er å sikre kjøpekraft.

TBU jekket mandag ned prognosene for prisveksten i år fra regjeringens anslag på 3,5 prosent til 2,6 prosent. Det kan gjøre det enklere å møte arbeidstakerorganisasjonenes krav om å sikre kjøpekraften i årets oppgjør.