DNB-sjefen i Trondheim roper varsko:

- Svindel målrettes mot de med hjemmekontor

Når samfunnet stenges ned slik det gjør under koronaviruset, kan det utnyttes av kriminelle, advarer DNB.

Rigmor Bråthen, plassjef DNB Trondheim. Foto: Mariann Dybdahl

- Svindlere utnytter at vi er i en helt ny hverdag med hjemmekontor og mindre sosial kontakt. Svindelforsøkene vi ser nå er ofte målrettet mot de som har hjemmekontor eller dreier seg om manipulasjon i forbindelse med Covid-19, sier Rigmor Bråthen, plassjef ved DNB Trondheim.

DNB har det siste halve året sett en kraftig økning i antall falske SMSer og epost. I tillegg så banken ved starten av hjemmekontor-perioden, en kraftig økning i såkalte investeringsbedragerier. Mange av disse er relatert til Covid-19 i en eller annen form, ifølge Bråthen.

Les også: Trondheimsbedrift forsøkt svindlet for millionbeløp

Hun peker på at mennesker i sin daglige dialog med kollegaer og venner normalt vil få en realitetsorientering gjennom vanlig informasjonsflyt. Med hjemmekontor svekkes naturlig nok denne effekten.

Følg MN24 på Linkedin

Blir mer sårbare

- Vi blir derfor mer sårbare mot svindel når vi sitter isolert uten den vanlige kontakten med kollegaer og andre. Man kan si at vi sitter i et ekkokammer. Den eneste som vurderer informasjonen vi leser er oss selv, og da er vi ofte enige i det vi selv mener, sier hun. Og fortsetter:

- På mange måter forsvinner en viktig brannmur, for vanligvis bruker vi andre personer til å spørre til råds og for få informasjon rundt for eksempel svindelsaker. På hjemmekontoret diskuteres ikke svindelforsøk og lignende rundt lunsjbordet, og uten disse uformelle møteplassene og kunnskapen vi skaffer oss der, blir vi mer utsatt for svindel.

Antall avdekkede svindelsaker økte med 23 prosent i fjor sammenlignet med året før, viser DNBs egne tall, og svindel er den formen for kriminalitet folk flest mest sannsynlig blir offer for, mener banken. Likevel er Rigmor Bråthen rett det fortsatt er liten grad av bevissthet rundt digital sikkerhet, og en manglende forståelse for hvor alvorlig trusselen kan være.

Les også: Korona-støtten traff ikke disse godt nok

Moderne bankran

Det siste klassiske forsøket på å rane en bankfilial i Norge skjedde i mars 2019. Kriminaliteten og angrepene mot banker har på grunn av økt sikkerhet og mindre kontanter i omløp, inntatt helt nye former. Tall fra DNBs Financial Cyber Crime Center (FC3) viser at DNBs kunder i fjor ble forsøkt svindlet for 1,2 milliarder kroner. 81 prosent av disse forsøkene ble stoppet av DNB.

Investeringssvindel, direktørsvindel, kjærlighetssvindel og phishing er noen av typene kriminalitet DNBs kunder blir utsatt for, skriver banken i sin siste trusselvurdering. Den største økningen (125 prosentfra året før) var i investeringssvindel på falske handelsplattformer på nett. Totalt forsøkte kriminelle å stjele 199,6 millioner kroner fra 725 av bankens kunder ved hjelp av de falske plattformene. Av dette lyktes det DNB å stanse 164 millioner kroner.

- Vi har også sett at nivået på svindelforsøkene har økt og er mer målrettet. Før sendte svindlerne ut massemail og håpet at noen ville bite på, mens nå gjør de mer bakgrunnsarbeid og retter seg mot personer som enten er sårbare eller sitter på mye penger enten privat eller via arbeidsgiver. Dette er en generell utvikling vi har sett over tid, men den har blitt ytterligere profesjonalisert i det siste, sier Bråthen.

Følg MN24 på Facebook

Ulike typer svindelforsøk

Svindelforsøkene skjer på mange måter, og mot mange må: Mot bedrifter, hvor de kriminelle for eksempel skaffer seg tilgang til epost-systemer og manipulerer detaljer knyttet til betalinger. Det kan også skje mot privatpersoner, hvor falsk informasjon forbedres og angrep kan rette seg mot enkeltpersoner.

- Fordelen for de kriminelle er at de med relativt enkle undersøkelser kan finne ut ting om offeret, og bruke dette i sin manipulasjon. Et eksempel kan være endringer i Brønnøysundregistrene, sier Bråthen.

DNB har også avdekket flere svindelforsøk mot tiltaksordningene fra myndighetene, der målet har vært å svindle og utnytte myndighetenes Korona-pakker.

Vis fakta ↓
Fakta om datakriminalitet:
  • Datakriminalitet kan anta ulike former, her er noe av det viktigste:
  • Datainnbrudd er et innbrudd i et datasystem. Angriperen skaffer seg tilgang til informasjon som er beskyttet. Dette kan vedkommende for eksempel gjøre ved å misbruke passord eller utnytte hull i sikkerheten.
  • Løsepengevirus er en type skadelig programvare. Den låser eller krypterer hele eller deler av innholdet på datamaskinen. Målet er å få brukeren til å betale løsepenger til angriperen. Angriperen krever ofte at man betaler med bitcoin. Det er et digitalt betalingsmiddel som kun blir brukt på internett.
  • Tjenestenektangrep (DDoS) er et elektronisk angrep på internett. Målet er å hindre at brukeren av en tjeneste får tilgang. Angriperen kan blokkere ressurser hos tjenesten. Vedkommende kan også blokkere ressurser på et eller flere av systemene på vei til tjenesten. Angriperen kan for eksempel sende mange forespørsler eller data mot en nettside. Dette gjør at tjenesten stopper opp.
  • (Kilde: Politiet.no)

Les også: Når denne bedriften flytter blir det ikke plass til alle ansatte