Fritid:

Verdien på frivillig arbeid i Norge: 78 milliarder kroner

Bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner inkludert frivillig arbeid, var på om lag 139 milliarder kroner i 2018, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Trondheim, bymarka, Stykket: Dugnad før skisesongen i 2019 - et typisk stykke frivillig arbeid i Norge. Bak f.v.: Helge Fuglaas og Kjetil Lehn. Foran: Lasse Nilsen. Foto: Terje Visnes

Tallet tilsvarer en økning på 2,3 prosent. Hadde man inkludert frivillig innsats i beregningen av bruttonasjonalprodukt, ville ideelle og frivillige utgjort 4,6 prosent av bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge (BNP-FN). Ulønnet innsats utgjorde 78 milliarder kroner av dette, skriver SSB på egen nettside.

Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89 000 årsverk, en nedgang på 2,6 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk.

Sosiale tjenester, utdanning og forskning, og helse stod for de største bidragene til bruttoproduktet sett bort fra den frivillige innsatsen. Disse tre kategoriene sto for nærmere 60 prosent av sektorens bruttoprodukt. Sosiale tjenester sto for over en fjerdedel av bruttoproduktet.

Stor variasjon

Bidraget til organisasjoner innenfor kultur og fritid var på 10 prosent av sektorens bruttoprodukt. Organisasjonene i de øvrige kategoriene utgjorde til sammen 30 prosent. Denne sammensetningen har endret seg lite fra år til år.

Det er stor variasjon i den frivillige innsatsen mellom organisasjonene i de ulike formålskategoriene. Slik som ved tidligere år var frivillig innsats størst innenfor kultur og fritid, og utgjorde nærmere 53 prosent av de frivillige årsverkene totalt. Idretten alene sto for om lag 35 000 årsverk, tilsvarende 25 prosent av de frivillige årsverkene.

LES OGSÅ: NRK og TV viser fotball-VM i 2026

Bruttoproduktet inkludert frivillig innsats for denne kategorien utgjorde 33 prosent av sektorens totale bruttoprodukt. Dette tilsvarer om lag 46,5 milliarder kroner, en økning på 3,6 prosent fra 2017.

Frivillige organisasjoner har flere kilder til finansiering: salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer. Beregningene som er gjort i satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den daglige driften. Investeringsmidler og midler til virksomhet i utlandet er holdt utenfor.

Husholdningenes bidrag

I tillegg til frivillig arbeid, bidro husholdningene med å dekke omtrent 45 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Gjennom overføringer og kjøp av tjenester, bidro stat og kommune med henholdsvis 27 og 17 prosent. De resterende 12 prosentene ble dekket av andre private aktører.

Nesten halvparten av bidraget fra husholdningene gikk til organisasjoner innen lokalmiljø og bolig samt kultur og fritid. Statens bidrag var størst til utdanning, forskning og helse, mens kommunene bidro mest til sosiale tjenester. Over 60 prosent av midler fra andre private aktører gikk til yrkessammenslutninger og næringslivs- og arbeidslivsorganisasjoner.

Følg MN24 på Facebook