Lederne i Skandinavia vil ikke ha EU-direktiv om minimumslønn

Arbeidstakerorganisasjonen Lederne i Norge, Sverige og Danmark advarer politikerne mot å implementere EUs direktiv om minstelønn.

Audun Ingvartsen, forbundsleder for Lederne i Norge. Foto: Lederne

Organisasjonen med 250 000 medlemmer i de tre landene, mener dette vil undergrave den nordiske arbeidslivsmodellen, heter det i en pressemelding fra Lederne mandag formiddag.

Audun Ingvartsen, forbundsleder for Lederne i Norge, Andreas Miller, förbundsordförande for Ledarna i Sverige og Torkild Justesen, direktør for Lederne i Danmark mener det er dypt ulykkelig at EU-kommisjonen legger frem et forslag om minimumslønn som risikerer å gi store konsekvenser for hvordan arbeidsmarkedet i de skandinaviske landene fungerer.

- Forslaget tar bort den nødvendige forutsigbarheten som er en viktig del av de nordiske arbeidsmarkedene. Forslaget risikerer å slå i stykker vår velfungerende forhandlingsmodell i arbeidslivet, sier de i en felles pressemelding.

LES OGSÅ: Se 2020-intervjuene med trønderske toppledere

Nasjonalt nivå viktigst

- Naturligvis motsetter vi oss ikke EU-kommisjonens målsetning, som er at alle skal kunne ha en rimelig lønn som det går an å leve av. Det er en del av vår egen målsetning som vi arbeider for hver dag, men det må skje på nasjonalt nivå. Den skandinaviske partsmodellen har gjennom årtier fungert svært godt på å løfte de laveste lønningene. Som representanter for lederorganisasjonene i Danmark, Sverige og Norge oppfordrer vi våre skandinaviske politikere til å stemme mot EU-kommisjonens forslag, og til å opprettholde et nært samarbeid når forslaget skal behandles i EU-rådet, sier Ingvartsen, Miller og Justesen.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen og kommisær Nicolas Schmit har i følge Lederne sagt at de skandinaviske landenes arbeidsmarkedsmodell ikke kommer til å bli påvirket av direktivet. Det er ikke Ingvartsen, Miller og Justesen enige i:

- Umulig å leve med

- Det er ikke tilfellet. Det kan virke merkelig at begrep som «kollektiv avtale», «kollektiv avtaledekning» og til og med ordet «minimumslønn» nevnes direkte i direktivet. Det betyr at det ikke lenger blir partene som får rett til å nasjonalt definere og tolke begrepene. I stedet blir det opp til EU-domstolen å beslutte om begrepene gjelder for alle om direktivet vedtas. Dette er et problem som det i prinsippet er umulig for oss i de nordiske landene å leve med, sier de tre nordiske leder-representantene.

Følg MN24 på Linkedin

- Forslaget til direktiv bereder grunnen for en EU-rettslig arbeidsmarkedsmodell og innebærer en stor inngripen i den skandinaviske partsmodellen. EU-kommisjonens direktiv risikerer å politisere lønnsdannelsen. Internasjonale erfaringer har vist at når lønnsdannelsen besluttes av politikere og ikke ved forhandlinger mellom arbeidslivets parter, øker risikoen for konflikter og streik, mener Ingvartsen, Miller og Justesen.

Forutsigbarhet viktig

- Forutsigbarhet er viktig for både ledere og medarbeidere for å kunne være fleksible og tilpasningsdyktige etter som virksomheten endres. Det er noe som vår skandinaviske partsmodell har levert på, understreker forbundslederne for de tre nordiske organisasjonene.

Alle tre sier de er klar på at EU-samarbeidet er viktig for mange store utfordringer som ikke kan løses på nasjonalt nivå – ikke minst for å nå klimamålene, opprettholde konkurransekraft og håndtere varedistribusjon og leverandørkjeder.

LES OGSÅ: Få ledere i Norge med innvandrerbakgrunn - nå skal dette følges opp bedre