Trondheimsbedrift har etter ti år og 190 mill. fått sin første hydrogenkontrakt

Etter å ha investert ti år og mellom 180 og 190 millioner kroner, har Reinertsen-familiens hydrogenteknologi omsider fått sin første kunde.

Hydrogen: Ti år tok det før Reinertsen-familiens satsing på hydrogenteknologi førte til deres første kontrakt. Thomas Reinertsen leder selskapet Hydrogen Mem-Tech AS. Foto: Marianne Tønset

– Vi tror markedet for hydrogenteknologi omsider tar av, men skal aldri være skråsikker. Vi har trodd også tidligere at det var i ferd i med å løsne, men det viste seg senere at det ikke gjorde det likevel. Uansett, så er dette vår aller første kontrakt, og den kommer ti år etter at vi startet med å se på denne teknologien, sier Thomas Reinertsen (43), daglig leder i bedriften Hydrogen Mem-Tech AS. (HMT).

LES OGSÅ: Hydrogenselskap i Trondheim skal ansatte 20 ingeniører

Far og sønn: Torkild (til høyre) og Thomas Reinertsen har fått investorer og statlige virksomheter til å satse mellom 180 og 190 millioner kroner på familiens satsing på hydrogen-teknologi. Foto: jens petter søraa

Til Vestlandet

Kontrakten, som Reinertsen ikke vil røpe prislappen på, går ut på at HMT skal levere et anlegg for å separere hydrogen fra naturgass, og anlegget skal leveres til Prototech på Stord i Vestland fylke. Der skal separasjonsmodulen som er utviklet og produsert i Fossegrenda i Trondheim stå i et anlegg som skal teste avanserte brenselceller. Testsenteret Energy House er et statlig finansiert katapultsenter for utvikling av maritime løsninger basert på bærekraftig teknologi og drivstoff.

LES OGSÅ: I 2018 foreslo Reinertsen at det etableres et testsenter på Tjeldbergodden for separasjon av naturgass til hydrogen og CO2.

Kjemikalietanker kan bli neste

Hvis testingen på land blir vellykket, skal Prototech etter planen levere en brenselcelle til et kjemikalieskip i Odfjell rederi.

– Da vi startet dette arbeidet, så vi for oss at olje og gass ville bli den første brukeren av vår teknologi, men slik ble det ikke. I stedet blir det altså maritim næring som først tar den i bruk. Vi tror fortsatt at olje og gassrelaterte markeder vil gi store prosjekter, men synes det er veldig artig å se hvor fremoverlent også andre bransjer nå er blitt, sier Reinertsen.

LES OGSÅ: I Narvik skal det lages brenselsceller for hydrogendrevne motorer

Sintef-patent

HMT lager membraner for å skille hydrogen fra naturgass eller biogass. Hydrogen blir da en utslippsfri energibærer, mens avfallsstoffet blir klimasyndereren karbondioksid (CO₂). Etter separasjonen, kan karbondioksidet lagres, og energibæreren er da blitt en utslippsfri energiproduksjon.

Kjernen i HMTs system er opprinnelig et patent som eies av Sintef, der det edle grunnstoffet palladium brukes i separasjonen. HMT har på egen kjøl nye patenter under godkjenning.

LES OGSÅ: Det pågår et kappløp mellom hurtigbåter på el-batterier og hydrogen

En utslippsfri himmel

Den høyere himmelen over HMTs teknologi og leveransen til testsenteret på Stord er at teknologien kan brukes til å gjøre Norges mest verdifulle råvare – naturgass – utslippsfri. Equinor har sagt at oljeselskapet skal vurdere om og hvordan det skal gjøres. En slik strategi, kan bli en gigantisk industriell satsing for å forlenge gassutvinningen, men da må CO₂ lagres og det må skapes markeder for å bruke hydrogen.

LES OGSÅ: Regjeringen satser på karbonfangst under havet utenfor Vestlandet

Testes på Tjeldbergodden

Reinertsen avviser ikke at HMT kan være en aktuell leverandør til Equinor eller andre som driver gassutvinning, men vil ikke uttale seg nærmere om et slikt samarbeid, ut over dette:

– Vi har fortsatt et testanlegg på Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden. Vi bruker det anlegget fra tid til annen. Vi gjør tester der ute, så er det tilbake til Fossegrenda for å justere teknologien, sier Thomas Reinertsen.

Tjelbergodden: Her på Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden i Aure bruker Reinertsen fortsatt et testanlegg for separasjon av naturgass til hydrogen og CO2. Foto: Morten Antonsen

LES OGSÅ: Metanolfabrikken på Tjeldbergodden: Dette røret gir store inntekter og et stort problem

Har aldri tatt ordentlig av

I mange år er det blitt sagt at hydrogen er en viktig vei til et utslippsfritt samfunn, men det har aldri tatt av i stor skala. Hydrogen kan produseres på flere måter, og det er ikke i alle disse at HMT vil ha en rolle.

LES OGSÅ: Moen Verft skal bygge verdens første hydrogendrevne båt for oppdrettsindustrien

Først: Asko i Trondheim var først i verden med en hel verdikjede fra solpaneler på eget tak, til hydrogen som drivstoff i egne varebiler. Foto: Morten Antonsen

-Et trondheimsprosjekt

Hånd i hånd med utviklingen av teknologien, har HMT bygd opp en produksjonslinje for fabrikkproduksjon av separasjonsanlegg.

– Dette er bortimot 100 prosent et trondheimsprosjekt. Teknologien er utviklet her, vi holder til her, det gjør også våre underleverandører, og også alle våre investorer gjør det samme. Investorene har stått ved vår side og har tro på prosjektet, sier Thomas Reinertsen.

LES OGSÅ: Asko på Tiller lager hydrogen på eget tak og fyller drivstoffet på tanken

Investert 180–190 mill.

I sum er det ifølge Thomas Reinertsen investert mellom 180 0g 190 millioner kroner i egenkapital og statlige tilskudd og lån i utviklingen av separasjonsteknologien og fabrikkproduksjonen av systemene i HMT. Av dette kommer 110–120 millioner fra de statlige virksomhetene Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Gassnova. Videre kommer 70 millioner kroner fra lokale investorer, som har investert i bedriften de siste tre-fire årene.

Kappløp: Ledet av norske fylkeskommuner, pågår det et teknologisk kappløp om morgendagens hurtigbåter skal drives av el-batterier eller av hydrogen. Foto: Selfa Artic

Investert i teknologi

– Det alt vesentlige av disse beløpene er investert for å få frem produktet vi nå er i markedet med og der vi har lyktes å få vårt første salg. Våre ambisjoner er å utvikle produktet videre samt å få et større gjennombrudd i markedet for blå hydrogen. Da kan de investeringer som er gjort gi god avkastning for selskapet og investorene i årene som kommer, sier Thomas Reinertsen.

Den største eieren i HMT er selskapet Reinertsen New Energy AS, som kontrolleres av foreldrene til Thomas Reinertsen: Torkild Reime Reinertsen (69) og Beate Knarbakk Reinertsen (68).

Senior: Torkild Reinertsen, far til Thomas, kikket på hydrogen som en grønn løsning, før den enorme familiebedriften Reinertsen AS gikk over ende. Foto: Morten Antonsen

LES OGSÅ: I 2016, før sammenbruddet i familiebedriften, ble Thomas Reinertsen portrettintervjuet i Uke-Adressa

Trondheims-kapital

Foruten familien Reinertsen, har en rekke private investorer skutt inn aksjekapital i selskapet. Flere kjente investorer i Trondheim som har bygd opp kapital på handel, industri, eiendom og finans, er deltagere i HMT, blant disse er familiene Jenssen (Grilstad), Haabeth, Wist, Andersen (Motor Trade) og Maske.

I asken av en konkurs

HMT og satsingen på ny energi har vokst opp av asken etter en konkurs som ennå ikke er avsluttet, og som var en av de største i Trondheim noen gang. Familieselskapet Reinertsen AS ble slått konkurs i 2017. Bedriften hadde flere milliarder kroner i omsetning og var en av de største private arbeidsgiverne i Trondheim. I et fåfengt forsøk på å redde selskapet, ble virksomheter solgt ut.

Før redningsaksjonene, drev Reinertsen AS blant annet entreprenørvirksomhet, rådgivning og konsulentvirksomhet innen olje og gass og vedlikehold og modifikasjon av offshoreinstallasjoner. Gjelden ved konkursen var på 1,6 milliarder kroner.

Konkursboet saksøkte de ansvarlige i familieselskapet, og har krevd 463 millioner kroner i erstatning. Dommen er ennå ikke avsagt.

HMT og virksomheten i selskapet Reinertsen New Energy AS ble holdt utenfor konkursen.