Koronapandemien kostet kommunene 14 milliarder kroner i 2020

En ny rapport viser at koronautbruddet kostet den norske kommunesektoren rundt 14 milliarder kroner i 2020.

Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

− Kommunene har stått i frontlinjen under hele pandemien, og mange har gjort en formidabel jobb med testing og smittesporing samtidig som de har levert tjenester til innbyggerne. Det har vært et krevende år, og jeg er imponert over jobben de har gjort, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H) til regjeringens nettside.

Rapporten er utarbeidet av ei arbeidsgruppe som består av medlemmer fra KS og staten. Rapporten viser at kommunene har hatt kostnader på 10 milliarder kroner, mens fylkeskommunenes kostnader er summert til fire milliarder kroner. Kostnadene omfatter både økte utgifter og reduserte inntekter. Reduksjonen i skatteinntekter kommer i tillegg.

De økte tilskuddene og ekstra overføringene til kommunesektoren utgjør om lag 20 milliarder kroner i 2020. Mer enn to tredeler av midlene er gitt som kompensasjon for reduserte inntekter og økte utgifter, i tillegg kommer aktivitetsfremmende tiltak rettet mot kommunene.

LES OGSÅ: Sluttrapport for 2020 om økonomiske konsekvenser av covid-19-situasjonen i kommunesektoren

Trondheim fikk mest i Midt-Norge

Rapporten viser at Trondheim - naturlig nok - er den kommunen i Midt-Norge, som fikk kompensert mest i 2020, med rett i underkant av 263 millioner kroner. Pengene har blant annet gått til å dekke inntektssvikt i barnehager, SFO, smittekontroll, reduserte skatter og ulike skjønnsmidler.

Se oversikt over kommuner via denne nettsiden

Trøndelag fikk ifølge den nye rapporten 294 millioner kroner ekstra ifjor, for å dekke tap innen kollektivtrafikk og for å styrke lærlingopplæring og tiltak innen videregående skoler.

Sjekk hele fylkesoversikten her

I tillegg har kommunesektoren spart penger på lavere pris- og lønnsvekst og redusert arbeidsgiveravgift. Alt i alt har regjeringen dermed kompensert kommunesektoren for de økonomiske konsekvensene av pandemien i 2020.

Store forskjeller

Anslagene i rapporten bygger på KS' undersøkelse av utgiftene til et utvalg kommuner og samtlige fylkeskommuner.

− Kommunene har gjort en imponerende innsats for å bekjempe smitten, og det er ikke tvil om at tiltakene har påvirket økonomien i kommunene. KS har derfor vært opptatt av å bidra til at regjeringen har et så godt kunnskapsgrunnlag som mulig når de vurderer hvor mye økonomisk støtte kommunene har behov for, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram til regjeringens nettside.

Følg MN24 på Facebook

Selv om kommunesektoren samlet er godt kompensert, er det store forskjeller mellom kommunene. Mye av kompensasjonen er derfor gitt som skjønnsmidler til kommunene.

− Rapporten viser at noen kommuner er hardere rammet enn andre. Skjønnsmidlene gjør det mulig å gi disse kommunene ekstra hjelp. Det må vi fortsette med fremover, sier Astrup.

LES OGSÅ: Fire av ti trønderske serveringssteder frykter konkurs

Arbeidsgruppen skal også kartlegge kommunesektorens kostnader i 2021. Det kommer derfor en ny rapport i august.

Fakta om funnene i rapporten:

  • For kommunene er om lag halvparten av nettokostnadene innenfor tjenesteområdene knyttet til helse- og omsorg. Økte utgifter til lønn, testing, smittesporing, smittevernutstyr, samt kostnader knyttet til isolasjoner og karantene, er de største enkeltpostene.
  • Rundt 20 prosent av kostnadene er innenfor grunnskole og barnehage. Tapte inntekter i perioden skoler og barnehager var stengt har hatt størst økonomisk effekt.
  • De resterende merutgiftene og inntektsbortfallet fordeler seg på først og fremst på kultur, idrett og havn.
  • Fylkeskommunenes tap består i all hovedsak av reduserte billettinntekter i kollektivtransporten.
  • Kommunene og fylkeskommunene har også spart penger under virusutbruddet, blant annet gjennom lavere utgifter til eleveksamen og mindre reise- og kursvirksomhet.