«Milliardselskap bak gigantisk industrisatsing i Orkland. Kan gi flere tusen arbeidsplasser.»
Dette var tittelen i ST 17. februar i fjor. Dagen før hadde formannskapet fått ei orientering som politikerne sent vil glemme.
Milliardselskap i ryggen
– Formatet på det som ble presentert, var så voldsomt, at man fikk en opplevelse av surrealisme, skrev ST etter å ha hørt budskapet fra aktørene bak det som ble presentert som Norges største industripark, på nærmere 6000 mål.
Det var det nystartede selskapet Norsk industriutvikling som sto bak planene. I ryggen hadde de milliardselskapet Valinor.
Milliardselskap bak gigantisk industrisatsing i Orkland. Kan gi flere tusen arbeidsplasser
Én eier
Det er den finansielle krafta som Valinor besitter, som gjør Ustmarka-prosjektet til noe langt mer enn et luftslott.
Valinor hadde i 2021 et resultat før skatt på 450 millioner kroner. Tallene og analysene på Proff.no forteller om et selskap som er bunnsolid.
Milliardselskapet har én eier: Lars Helge Helvig.
Mannen som hele sitt voksne liv hadde arbeidet i oljebransjen.
Inntil samvittigheten sa stopp.
Overveldet av klimaendringene
– Tidlig på 90-tallet ble det klart for meg at jeg ikke skulle jobbe i oljebransjen til jeg ble pensjonist. Jeg begynte å bli mer og mer overveldet av klimaendringene og alvorligheten i disse, sier Helvig til ST.
I 1996 startet han selskapet Norsk Vind sammen med Jan Winum Ruud.
– 1996 var et tørrår, og det var snakk om strømrasjonering. Vindkraft ble nevnt som et alternativ. Vi tenkte at dersom vi skulle greie å etablere noe annet fornybart, måtte det være vind.
Sa opp Statoil-jobben
Etter et par år med kvelds- og helgearbeid i vindkraftselskapet, fikk jærbuen permisjon fra Statoil-jobben. Først 50 prosent, og året etter fikk han full permisjon.
– Etter det andre året, fikk jeg beskjed om å komme tilbake.
Helvig valgte å forlate den trygge Statoil-skuta og den gode lønna som kom inn på konto hver måned.
Ingen gullgruve
Det var ingen gullgruve han og Ruud kastet seg inn i. Vindkraft var ikke lønnsomt midt på 90-tallet. Det skulle gå mange år før vindenergi gikk i pluss.
– Tidlig på 90-tallet kjøpte min far og jeg en gammel tomannsbolig som vi pusset opp og leide ut. Året etter gjorde vi det samme med en tilsvarende bolig. Vi levde da på det som kom inn av husleie og på lønna til min kone, Stine Lise. Hun er sykepleier og døvetolk. Vi hadde ikke mye, men vi klarte oss på et vis. Da det sto på som verst, var huset vårt belånt til godt over pipa. Vi har begge vært sammen om dette. Uten hennes engasjement og tålmodighet med en mann som til tider jobbet både tidlig og seint, hadde ikke Valinor eksistert i dag.
Mange magre år
Helvig opplever stadig å få slengbemerkninger, ikke minst på nettet, om at han gikk inn i vindkraftbransjen for å bli rik. Historien forteller at denne teorien ikke er riktig:
– Det tok veldig lang tid før satsinga på vind begynte å gi inntekter. Det var sju magre år. Når de var tilbakelagt, var det sju nye, magre år. De store inntektene kom ikke før 18 – 20 år etter at vi startet opp.
– Vi er i en felles båt
– Hva var det som drev deg? Du kunne levd godt på Statoil-lønna?
– Det var ikke pengene som drev oss. Vi ønsket å gjøre noe med positivt fortegn for klimaet. Jeg hadde fem småbarn på 1990-tallet. Dette er så viktig for dem og for deres barn igjen. Mine barnebarn. Derfor kan jeg bli litt oppgitt når klimakrisa bagatelliseres. Vi er i en felles båt. Man prøver å øse som best en kan, og finne løsninger. Mens andre sitter passivt i båten, eller til og med motarbeider. Hadde det bare gått utover dem selv. Men det gjør det ikke. Det går også utover mine barn og mine barnebarn. Dette er viktig for meg. Derfor har vi også finansiert noen «for godt til å være sant-teknologier» med begrunnelse i at dette er for viktig til å være uprøvd. Så får heller andre i ettertid le av naiviteten.
– Det var tungt til tider
– Hvorfor ga du ikke opp vindkraftsatsinga, etter mange år med røde tall?
– Det er ikke så vanskelig å fortsette når man er overbevist om at det man gjør, er rett. Men det var tungt til tider. Vi trodde likevel at det ville endre seg, for vi mente vindkraft var den energiformen som ga minst mulig ulempe for naturen.
Helvig har samtidig stor forståelse for dem som mener vindparker reduserer naturopplevelsen.
– Kommunene bør få mer
Valinor-eieren har i flere år tatt til orde for at vertskommuner for vindkraft bør få bedre betalt for å stille naturen sin til disposisjon. Han har også ment at vindkraft bør beskattes hardere.
– Det står jeg fortsatt for. Uansett hvordan framtidig økt beskatning vil bli, mener jeg det er riktig og viktig at det aller aller meste blir igjen i kommunen som stiller areal til disposisjon.
Lønns- og arbeidsvilkår
– For et par år siden var det en sak i media om underbetalte utenlandske vindkraftmontører i Bjerkreim, der Norsk vind gikk inn og økte lønna. Hva skjedde i denne saken?
– Det skjedde i forbindelse med utbygginga av Bjerkreim vindkraftverk. Det var Norsk vind som oppdaget at arbeiderne var underbetalt, og vi meldte fra til Arbeidstilsynet. Det ble oppdaget ved at Norsk vind som byggherre fulgte interne prosedyrer om «påseplikten» knyttet til lønns- og arbeidsforhold. En slik påseplikt påfaller enhver byggherre, og den vil være helt sentral for Valinor i oppfølginga av kontraktsinngåelser og senere utbygging. Det er ikke innført minstelønn i Norge, men flere bransjer og foreninger har inngått tariffavtaler som sier noe om minstelønnssatser. Valinor er opptatt av at vi etterlever disse bransjestandardene, og vi vil bruke dedikert ressurser til dette arbeidet, sier Helvig.
I den ovennevnte saken gikk Norsk vind inn og sørget for at arbeidernes lønn ble doblet.
Kommer fra «Renberg-land»
Lars Helge Helvig vokste opp på Hillevåg, en bydel i Stavanger. Forfatter Tore Renberg har på fantastisk liv skildret livet til en bukett mennesker fra denne bydelen; mennesker som har havnet på utsida av storsamfunnet – Hillevåggjengen.
Helvig medgir, noe beskjemmet, at han ikke har gått inn i dette litterære universet ennå.
– Jeg skulle gjerne lest mer, medgir han.
Det er imidlertid til litteraturen man må gå for å finne bakgrunnen for selskapsnavnet. Til Tolkien og Ringenes herre.
Begeistra for Tolkiens verden
– Valinor er det stedet der alvene kom fra og reiste tilbake til i den siste filmen. Da min eldste gutt skulle feire 30-årsdag, dro han og hans fire søsken til London for å feire bursdagen. Jeg ga dem i oppgave å komme opp med et navn på selskapet vårt. Valinor var navnet de valgte. Valinor er også sammensatt av value/validation/valiance, som betyr verdi/bekreftelse/modig, mens nor er den norske tilknytninga. Både jeg og ungene er begeistra for Tolkiens verden.
Grønn satsing
De siste årene har det virkelig løsnet for Helvig og hans rundt 35 selskaper. Det er ikke lenger bare vindkraft rogalendingen er involvert i. Han er deleier i selskaper innen alt fra havvind og solenergi til lukkede oppdrettsanlegg og selskap som skal produsere miljøvennlig drivstoff for fly.
Det er én fellesnevner for alle selskapene han eier: De skal føre verden i en grønnere retning.
Norge, og alle verdens land, står overfor massive endringene i årene som kommer, dersom man skal greie å reversere – eller i beste fall stoppe – klimakrisa. Helvig ber om å bli trodd på at dette er drivkrafta hans, og ikke pengene. Samtidig er det pengene som har gjort alle disse investeringene mulig.
Reinvesterer i nye, grønne prosjekter
Han trenger ikke lenger leve på konas sykepleierlønn. Kapital har verdsatt formuen hans til 2,5 milliarder kroner.
Det som gir ham glede ved å rå over såpass mye penger, er mulighetene det gir for at han kan gjøre enda mer av det han brenner for:
– Nesten alt overskudd i selskapene våre brukes på å investere i nye, grønne prosjekter. Vi har veldig lyst til å være med og bygge ting som kan være varig bra. Ikke noe av det vi gjør er kortsiktig.
Batterier og det grønne skiftet
Nå er det Orkland han har rettet blikket mot. Med hans kapital som starthjelp, skal det bygges en batterifabrikk i Ustmarka. Batterier, der energi kan lagres, vil være helt avgjørende i det grønne skiftet. Slik beskriver Elinor Batteries samarbeidspartner, Sintef, batterienes betydning:
«Det er et sterkt økende behov for energilagring, spesielt knyttet til elektrifisering av transportsektoren med elektriske biler, busser, ferger, skip og fly. Et annet viktig område er stasjonær energilagring der batterier kan bidra til lastutjevning og balansering av det elektriske nettet. I tillegg er det økende fokus på energilagring i forbindelse med variable energikilder som vind og sol.»
Roser Orkland
Lars Helge Helvig har besøkt Orkland og møtt kommuneledelsen flere ganger i forbindelse med planene i Ustmarka. Han har mye pent å si om kommunen:
– Vi opplever kommunen som veldig framtidsretta. Da vi kom første gang til kommunen og fortalte om planene, var det sikkert lett å tenke sitt at «dette var vel luftig». Men vi er blitt møtt med ekte interesse og profesjonalitet. Det er få kommuner i Norge som har en historie som er så verdifull når man skal etablere ny industri: Orkland har gjennom generasjoner fått en industribakgrunn som gjennomsyrer hvordan man tenker og er interessert i muligheter som kommer. Vi er også blitt godt tatt imot av grunneiere, naboer, andre næringsaktører, deriblant Salvesen & Thams.
Skulle gjerne hatt enda større kasse
Det er et par år siden Lars Helge Helvig passerte 60. Fortsatt har han masse å gi som næringsaktør.
Ungeflokken hans har gitt ham mange barnebarn. Han vil bruke rikdommen sin til å gjøre framtida deres litt mindre dyster enn den kan fortone seg:
– Nå er det barnebarngenerasjonen jeg har å svare for. Da skal jeg svare: Vi visste, og dette gjorde vi. Det er så mye bra og viktig å være med på. Jeg skulle gjerne hatt en enda større kasse å bruke.
Brødskive med brunost og syltetøy
– Lever du annerledes i dag , sammenlignet med de tøffe årene etter at du forlot den trygge Statoil-jobben?
– Pengene gir oss nok mulighet til å anskaffe noe vi har veldig lyst på. Men jeg vil si at vi lever akkurat likt. Maten, klærne; alt er det samme. Jeg kunne sikkert dressa meg opp litt mer, og brødskive med brunost og syltetøy er fortsatt favorittmaten.