Det er ikke bare grunnrenteskatt og store penger som har preget nyhetene om sjømatbransjen de siste par årene. Nylig ble det kjent at Salmar skal satse stort på laksens biologi. Med henvisning til fiskedød og fiskevelferd, vedgår Salmars gründer Gustav Witzøe at situasjonen i selskapet ikke er som den skal være. I flere saker har det kommet frem negative opplysninger for Salmar og andre sjømataktører, om hvordan tilstanden for oppdrettsfisken er.

Det har tydeligvis gjort inntrykk.

Som en del av den nye satsingen, gjør Salmar primært to tiltak: Det norskeide oppdrettsselskapet etablerer et samarbeid med den amerikanske matgiganten Cargill. Det andre er at Salmar planlegger å bygge et forskningssenter for laksebiologi. Det er ikke bestemt hvor bygget skal ligge, men Salmar antyder sterkt at det skal ligge på Frøya, eller et annet sted der selskapet har oppdrettsaktivitet. Blir det Frøya så vil Salmar med andre ord bidra enda mer til lokal og regional verdiskaping og kompetansebygging, innen en bransje som nå er Norges største etter olje og gass.

I en fersk videosnutt om satsingen på biologi innrømmer Salmars gründer Gustav Witzøe at situasjonen ikke er helt bra for laksen deres:

«Utviklingen går i feil retning. Det er hull i kunnskapen. Når du bygger en industri, er det lett å glemme biologien og finne løsninger på teknologi som kanskje ikke er tilpasset laksen. ... Utfordringen er fiskevelferd og høyere dødelighet. ...», sa lakesgründeren i forbindelse med lanseringen denne uka.

Milliardene har ynglet

På en måte er det litt underlig at Witzøe og Salmar har kommet hit. For både i generell kommunikasjon og i avisartikler har begrep som bærekraft og fiskevelferd, vært hyppig brukte ord fra Salmar - og resten av bransjen. Samtidig har overskuddene økt og milliardene har ynglet nesten like friskt som overskuddene.

Kanskje er dette et godt eksempel på hvor vanskelig det er å leve som man preker?

Skrur vi tida tilbake, så er det lett å finne eksempler på nettopp det. I et intervju med Gustav Witzøe i 2021, forteller han selv leserne om en opplevelse på 1980-tallet, den gang oppdrett som bransje var i sin spede begynnelse.

– Som ung frøyværing satt jeg en dag på gamle Frøya hotell, fortalte Gustav Witzøe i intervjuet.

Rundt ham satt oppdrettere fra hele Trøndelag. Det var fjær i hatten, det var tobakk i pipa, det var allmøte på den lokale puben, beskrev Witzøe situasjonen.

Agendaen på møtet?

«Kor my fisk har egentlig dødd sia sist?»

– Jeg merket meg at det de snakket mest om var hva de skulle gjøre med all dødfisken, fortalte Witzøe til MN24.

– Som unge – og fra utsiden, kunne vi enklere se feilene som ble gjort. Vi så at hvis vi skulle finne på å begynne med dette, måtte vi gjøre det på laksens betingelser, ikke rett utenfor stuedøren, fortsatte han i intervjuet. Det var respekt for det de lokale gråskjeggene hadde skjønt: Også havet er en åker.

– Men det måtte gjøres ordentlig, sa Gustav i intervjuet, og gjorde det klart at han skulle jobbe med lakseoppdrett på laksens betingelser. Og et måleinstrument for bærekraftig drift var: Mengden død fisk.

– «Vi ska itj skit i eget, eller i andres reir.» Det er ikke sikkert vi er de beste, men vi må spille på lag med naturen, ellers går det utover pengeboken vår, slo Witzøe fast.

Etterpåklokskap er en form for klokskap det også. For nå hjemsøkes Witzøe av både det han sa i intervjuet og det han selv tenkte, etter møtet med oppdretterne på 80-tallet.

Summen av alt

Kritikken mot hans kjære Salmar og resten av sjømatbransjen, har gått over en lengre periode. Det har riktignok dreid seg om mer enn død fisk. Også anklager om kjennskap til fiskesmugling i Asia, enorme overskudd og personlig rikdom, samt debatten om grunnrenteskatten, har sikkert preget arbeidet i Salmar mer enn virksomheten har ønsket seg. Kanskje har det også tatt fokus fra det Witzøe nå selv tar opp, at utviklingen har gått i feil retning og at det blir hull i kunnskapen.

Det er lett å tolke Witzøe dithen at Salmar har vokst for fort, både i form av organisk vekst og strategisk vekst. I tillegg har det jo vært en rekke lederskifter også, selv om Gustav Witzøe alltid ruver i bakgrunnen og skal holde i den røde tråden.

Summen av alt har kanskje blitt for stor. Undertegnede skrev selv en kommentar i 2022, om da Salmar ble «Super-Salmar», etter sammenslåingen med Norway Royal Salmon (NRS) og Salmonor. Ja, det var positivt at Midt-Norge fikk en så stor og sterk aktør innen denne viktige bransjen, men det betød også at Salmar ville bli fulgt med argusøyne. «Når den første jubelen stilner, kan det også innebære et sterkere søkelys på selskapet», skrev jeg i kommentaren.

I etterpåklokskapens klare lys, var det nettopp det som skjedde. Og det virker som om det tok litt tid før selskapet skjønte det. Årsakene til det kan være flere, men sett fra utsiden er det for eksempel litt påfallende at Salmar ikke har en kommunikasjonsdirektør.

Salmar sine pressekontakter er i følge deres egen nettside, konsernsjef Frode Arntsen og strategidirektør Runar Sivertsen. Jeg skal ikke dra deres kapasitet og kompetanse i tvil, men det er jo mulig at noen med mer kjennskap til hvordan en folkelig opinion eller den politiske dynamikken fungerer, tidligere hadde tatt tak i utfordringene.

Tilbake til det som skjer: Er det nok det som nå gjøres, for å dempe kritikken mot Salmar?

Sterk støtte

Salmar har enn så lenge åpenbart sterk støtte både på grasrota, i kommune og landsdel, for alt det som selskapet har skapt de siste årene. Ikke minst viste frøyværingene dette med fakkeltog og voldsomt engasjement rundt grunnrenteskatten, da regjeringen slapp den bomba for et drøyt år siden.

Reaksjonene i markedet på alle sakene om fiskevelferd og andre forhold, har så langt heller ikke skapt de helt store bølgene, ser det ut for. Sjømatselskapene og deres eiere har bare kjørt på med rekordtall etter rekordtall.

Men:

Det gjenstår å se om innrømmelsene og de taktiske grepene Salmar tar, er nok til å blidgjøre kritikerne. Og mye av den økonomiske suksessen for sjømatbransjen de siste par årene er dessuten båret frem på ei svak norsk krone, som jo kan endre seg ganske raskt. Alle i næringslivet vet hvor kortlivet forbrukertillit kan være. Plutselig kan en nyhetsavsløring om dårlig mat, en uventet viral forbrukersak eller en arrig politiker vippe utviklingen i en helt annen retning.

Joda, Salmar må nok regne med å bli fulgt med argusøyne også videre.