Fredag legges statsbudsjettet frem. Avisene, også denne, vil være fulle av artikler om konsekvensene for folk flest. Lekkasjene har allerede startet, men det kommer nok mer om avgiftsendringer, dyrere ditt og billigere datt, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum anlegger en alvorlig mine og sier at dette er et stramt, men godt budsjett, som skal føre til at vi får kontroll med dyrtiden.

Samtidig som han sikkert sier at landet drives på en god og forsvarlig måte, så kommer vi sikkert til å se tidenes største statsbudsjett, med enorme utgifter i det offentlige, som skal finansieres av oljepenger, rekordstore skatteinntekter og fete avgiftsposter.

Det politikerne kan skalte og valte med er likevel bare små deler av et ganske fastlåst statsbudsjett, fordi så mange av pengene er låst fast i lønninger, overføringer og trygder. Offentlig sektor i Norge har est voldsomt ut, og det vil overraske mye om ikke dette fortsetter også i 2024. Hvor stor skal offentlig sektor bli før det ikke er bærekraftig? Ingen vet, men så lenge vi har store inntekter fra olje og gass, så går det ok fint.

Så det er bare å pumpe i vei.

Et litt mer kritisk punkt er jo hvorvidt den enorme offentlige pengebruken vil innvirke negativt på det som virkelig betyr noe for lommeboka nå: Renta.

Flere må miste jobben

Norges Bank og sentrale politikere har det siste året brukt mye tid på å fortelle at økonomien må kjøles ned. Det betyr rent konkret at folk må bruke mindre penger her til lands, som igjen betyr at flere må miste jobben eller gå konkurs.

Det er lite snakk om hva det offentlige kan gjøre for å holde igjen. For lønnsveksten slår inn her også, og med lønnsutbetalinger i mange hundre milliarder-klassen, vil et lønnsoppgjør på fem-seks prosent slå ut i at offentlig sektor blir mange milliarder dyrere å drive - uten at det lanseres noen nye tilbud. Bare for å holde samme nivå på tilbudet, må det altså hentes inn mange milliarder av noe kroner. Om man ikke får effektivisert noe da, men det er ikke like lett, for da berører man fort hjertesakene til politikerne.

Hvorfor er det så viktig å holde igjen på både privat og offentlig pengebruk?

Jo, fordi det er det som er oppskriften til å gjøre noe med det som rammer folk aller hardest nå: Renteøkningene. Alle som har lån - og det er mange - merker renteøkningen hver eneste måned nå. Norge er blant de landene i verden med mest gjeld i husholdningene, så det er klart at dette er viktig. Ja, kanskje er det renta som er aller viktigst for folk nå, ikke statsbudsjettet.

Den tidligere amerikanske presidenten Bill Clinton ble berømt for sitt valgkamp-uttrykk «It’s the economy, stupid». Poenget med det var i korthet at politikernes suksess gjerne hang sammen med om folk følte at de fikk mer i lommeboka eller ikke.

Tøffere tider

I Norge kan man kanskje si at de siste par årene er et godt bevis på det, med tanke på at Støre-regjeringen har ganske stygge meningsmålingstall, og det skjer i en periode med adskillig tøffere økonomiske tider enn på lenge.

Statsministeren og hans regjering kan heller ikke instruere eller styre Norges Bank på noe vis, så når renta går opp slik den gjør, er det andre virkemidler som må til om regjeringen faktisk vil få gi folk bedre råd i det daglige. Det vil jo da blant annet vise seg med statsbudsjettet; kan det bidra til lavere rente eller ikke?

Et mulig pikant poeng er jo at statsbudsjettet legges frem en fredag i høstferien. Kommunikasjonsmessig er jo fredag «bær ut søpla»-dagen, fordi mange redaksjoner er litt mindre bemannet på denne tida av uka. At den i tillegg kommer midt i høstferien på Østlandet og i starten av høstferien lenger nord, kan fort tilsi at det er mange færre reportere i sving når statsbudsjettet kommer ut. Alt tyder derfor på at det kan bli få gode nyheter for folk flest.

Så da er det vel bare å vente på neste rentebrev.