Da Norges Bank torsdag satte opp styringsrenta til 4,25 prosent, og varslet enda en renteøkning i desember, så var det ikke bare en beskjed om at Norge nå har den høyeste styringsrenta siden oktober 2008.

Rentesmekken er også et signal om at det går altfor bra i norsk økonomi.

For på tross av mørke skyer på den økonomiske himmelen, så er mange i Norge i jobb og har fått sterke lønnspåslag de siste par årene. Dette betyr også at mange nordmenn bruker mye penger, og selv om stadig flere kjenner gjelda og høye priser klemme til, og den norske krona er svak, så er det en fundamentalt sterk og het norsk økonomi vi snakker om.

Og det er på en måte problemet.

For å si det veldig folkelig så ønsker Norges Bank å dra penger ut av lomma til folk, for på den måten å dempe temperaturen i norsk økonomi. Det betyr igjen at folk egentlig må shoppe, reise og forbruke mye mindre, eller få lavere lønnsoppgjør.

Ikke nok

Selv ikke svakere salg av nye boliger og et stagnerende nybil-salg er nok til å holde igjen nordmenns samlede pengebruk, virker det som, selv om jeg tror ganske mange biter tennene sammen og kjenner på smerten i hver eneste rentemelding.

Sentralbanksjefen tenker ikke veldig mye på den enkelte nemlig. Nei, det er det store bildet og nasjonens helhet Ida Wolden Bache har som mandat å bekymre seg for.

Og da må renta opp.

Konsekvensen av det igjen er at restauranter, bilforhandlere og alle andre næringsdrivende bør ha færre eller mer sparsommelige kunder. Det vil i ytterste konsekvens si at høyere arbeidsledighet og flere konkurser kunne vært et tegn på at økonomien kjøles ned. De tegnene virker det ikke som om sentralbanksjef Ida Wolden Bache ser:

– Prisveksten er høy og klart over målet på 2 prosent, opplyste Norges Bank torsdag.

– Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Komiteen mener det er behov for en noe høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, het det videre det fra Norges Bank.

Oppbremsing

Norges Bank advarer mot nok et rentehopp, og forklarer som alltid hva som skal til for å få lavere rente:

«Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renta bli lavere enn vi nå ser for oss».

Kraftig oppbremsing, altså.

I en makroøkonomisk sammenheng er en kraftig oppbremsing like dramatisk som om du er ute på motorveien og må bråbremse: Flere må miste jobben, antallet konkurser må opp og det må rett og slett tøffere for folk flest. For det har ikke vært ille nok så langt. Det må rett og slett bli verre, mener Norges Bank.

Mens alt dette foregår så ler bankene hele veien til banken.

Bankenes netto renteinntekter var på 62,4 milliarder kroner i første halvår 2023, i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Dette er den høyeste rentenettoen som er målt i løpet av et første halvår siden statistikken begynte i 2010.

Hva er rentenetto? I korthet er det forskjellen på hva bankene drar inn fra kundene i renteinntekter og det de selv betaler for å låne penger. Bankenes renteinntekter utgjorde 155,9 milliarder kroner, mens bankenes rentekostnader utgjorde 93,5 milliarder kroner i første halvår 2023.

Dette gir en rentenetto på 62,4 milliarder kroner, en økning på 15,2 milliarder kroner sammenlignet med første halvår 2022, viser SSBs statistikk Banker og kredittforetak.

Vil fortsette å øke

– Selv om vi ser stadig økende netto renteinntekter for bankene, er det verdt å legge merke til at rentekostnadene i første halvår allerede er høyere enn de var i hele 2022, sier rådgiver Eirin Ingvaldsen Brynestad til SSBs nettside.

– Både renteinntektene og rentekostnadene vil fortsette å øke så lenge rentene fortsetter å stige. Foreløpig har inntektene økt en del mer enn kostnadene, sier rådgiver Eirin Ingvaldsen Brynestad.

Du trenger med andre ord ikke å skjemmes over å ta en telefon til banken og be om en prat om renta.

For du kan ikke vente på at de gjør det for deg.