Vanligvis går det bare noen få dager fra Norges Bank setter opp renta, til de ulike bankene varsler at de setter opp rentene ut til kundene. Som regel er en av de store aktørene, som delvis statlig eide DNB, tidlig ute med beskjeden. I september kom pressemeldingen på ettermiddagen mandag etter rentemøtet, som også da var på en torsdag.

I skrivende stund har det gått fire dager siden sentralbanksjef Ida Wolden Bache overrasket nær sagt alle eksperter og satte opp renta med 0,25 prosentpoeng. Ikke på mange år har styringsrenta vært like høy i Norge, som den er nå. Mange venter derfor spent på beskjeder om hva som skjer med låne- og innskuddsrente.

Denne mandag ettermiddag har det ennå ikke kommet noen nyhetssaker om at renta skal opp.

Og denne gangen er det virkelig noe som er annerledes.

For ganske raskt etter møtet i Norges Bank kom første beskjed. BN Bank i Trondheim varslet nesten umiddelbart at de ikke vil sette opp renta til kundene sine denne gangen.

– Dette rammer boliglånskunder som har fått en stadig strammere økonomi, sa bankdirektør Endre Jo Reite til MN24.

BN Bank er riktignok ingen storbank, men den er heller ikke blant landets minste, så det Reite sa gjorde nok inntrykk på BN Banks kunder og eiere. På eiersiden i BN Bank finner man flere sparebanker, som for eksempel Sparebank 1 SMN bare noen meter unna, så utspillet fra Reite ble sikkert ettertrykkelig lest og fordøyd i «moderskipets» lokaler den dagen.

Mandag skjedde det enda mer. Både Selbu Sparebank og Hegra Sparebank varslet at de ikke vil sette opp renta til kundene, sammen med Ørland Sparebank.

Merkes på kundene

– Norges Bank kunne gått mer forsiktig fram, sa blant annet banksjefen i Hegra Sparebank, med en klar henvisning til at de som bank begynner å merke at kundene sliter.

Og så langt har ikke Sparebank 1 SMN eller forsvidt noen av de store nasjonale sendt noe varsel om renteøkning. Kan det med andre ord være slik at de mindre bankenes resolutt inngripen her påvirker de store? Om man ser bort fra «detaljen» om at dette på et vis undergraver det Norges Bank ønsker å oppnå, er det som forbruker og «renteoffer» fint å se at markedet og konkurranse fungerer.

Og kanskje er det ikke overraskende at dette lille «renteopprøret» skjer i Trøndelag og Midt-Norge. Bankmarkedet her er nemlig litt spesielt.

På en god måte.

For i Midt-Norge er det fortsatt veldig mange lokale banker, i tillegg til de store gigantene som også er godt representert. Aller størst i markedet er dessuten en regional bank, Sparebank 1 SMN, og Trondheim har fortsatt hovedsetet for Danske Bank i Norge. Alt dette skaper en ganske vital og spennende konkurranse i regionen.

Det er heller ikke uvanlig at folk i Trondheim har avtaler med en av lokalbankene utenfor Trondheim. Det gjelder uansett om man har en tilknytning til regionen eller ikke. Så lenge de små bankene har gode digitale løsninger, er den lille ekstra personlige touchen mange lokalbanker kan tilby, noe som tiltrekker en god del ekstra kunder. Rent økonomiske betaler det seg tydeligvis også. Mange av de lokale bankene har solid økonomi.

Nye kunder

Nå er det fortsatt mulig, og veldig sannsynlig, at mange banker setter opp renta. Men noen banker nekter altså, og da må de som setter opp renta virkelig tenke over at flere konkurrenter i alle fall her i Midt-Norge kan tilby vesentlig lavere rente. Det skal ikke forundre meg om alle de bankene som er nevnt her, har hatt glødende telefoner, stressa chatboter og fulle epost-innbokser i dag fra mulig nye kunder.

I tillegg til alt dette så har jo både folk og bedrifter merket seg Finanstilsynets rapporter det siste året, der det slås fast at bankene tjener godt med penger på det stadig høyere rentenivået i Norge. Sånn sett skal man ikke bli helt nesegrus i hyllesten av banker som ikke setter opp renta, for det er slett ikke synd på dem. Men det betyr uansett at bankene tjener mindre enn de kunne, fordi de nå må låne penger selv til en betydelig høyere pris enn det de henter ut på rente hos kundene.

Kaster man i tillegg inn i denne miksen at Forbrukerrådet og alle eksperter (ja, unntatt bankenes egne) ber kundene ringe banken og be om forhandlinger på renta, så er dette til sammen en ganske het potet å håndtere for banksjefene. Undertegnede innrømmer glatt at en epost med spørsmål om renta allerede gått til banken, og det mener jeg alle forbrukere bør vurdere. Det er ikke sikkert det nytter, men det hjelper i alle fall ikke på lånerenta å ikke si fra.

Og hvem vet: Nå sier jo selv bankene fra om at nok er nok.

19.desember, 10.36: Kommentar oppdatert med at Ørland Sparebank heller ikke rører renta.