Søndagens melding om at regjeringen setter av 178 millioner i statsbudsjettet neste år til byggestart for NTNUs nye campus, ble mottatt med glede av både politikere og NTNU.
Det sitter nok samtidig en del bedriftssjefer og dunker i vei på kalkulatoren nå.
Går i gang med å samle campus: – En stor dag
Planene om en storstilt utbygging av universitetet i Trondheim har vært planlagt i årevis. Prosjektet går ut på å samle NTNUs campus på Gløshaugen i Trondheim, med unntak av fagmiljøene for kunst og musikk. Om budsjettet holder, skal det brukes nesten syv milliarder offentlige kroner på campusprosjektet. I fjor besluttet regjeringen å kutte budsjettet for prosjektet fra 12 til seks milliarder kroner. Etter dette har prosjektet vært gjennom en ekstern kvalitetssikring, men selv med mindre penger i potten er dette t gigantisk byggeprosjekt.
Tidligere er det som kjent også bestemt å bruke over ni milliarder kroner på Norsk havteknologisenter, tidligere kalt Ocean Space. Det nye senteret vil bestå av 20 laboratorier, og erstatter det marintekniske senteret som ligger på Tyholt i dag. Etter planen skal den fysiske og faglige kjempen på Tyholt, være ferdig i 2028 - egentlig samme år som NTNU sitt campusprosjekt, selv om det nok kan ta litt lenger tid. Men i tilfelle blir 2028 travelt, med snorklipping og sjampagne.
Eller riving av hår og politisk krangel på grunn av dyre forsinkelser.
Dette blir det nye navnet på Ocean Space
Til sammen skal det uansett brukes nesten 16 milliarder kroner på disse to gigantprosjektene i Trondheim de neste årene. Det er få andre steder i Norge som vil oppleve noe lignende de neste årene.
Trøndersk kompetanse
Mange millioner eller milliarder av dette kan - og bør - havne i lomma hos lokale og regionale bedrifter. Selvsagt er det ingen automatikk i at det er lokale bedrifter som vinner det som trolig blir en rekke delkontrakter, men det kommer garantert til å bli igjen store beløp i denne landsdelen.
Det er dessuten store trønderske aktører som har erfaring med og kompetanse fra denne type prosjekter. Når Freyr bygger batterifabrikk i Mo i Rana, er det for eksempel Hent som skal gjøre jobben med opptil flere hundre ansatte. Hent er også inne i det nye regjeringskvartalet. Noen av de trønderske bedriften er allerede i gang med arbeid på ett av gigantprosjektene vi her snakker om. Tidligere i år inngikk for eksempel Hent en kontrakt med Statsbygg om å sette opp bassengbygget ved Norsk havteknologisenter. Et av de første byggene i havteknologisenteret på Tyholt, vil dessuten bli utstyrt med prefabrikkerte elementer fra Overhalla Hus.
Bedriften han leder har sikret seg en liten del av gigantprosjekt
I alle slike prosjekter jobber bedriftene også etter det aller siste av krav til sikkerhet og miljø, noe som garantert blir viktig også for campusprosjektet. Jeg mener også at man bør forvente at Trondheim, som landets teknologihovedstad, har bedrifter med produkter eller tjenester som blir viktige for milliardprosjektene.
Har vi ikke det, så må man begynne å undre seg over hvilke ringvirkninger de store institusjonene som Sintef og NTNU faktisk har skapt de siste årene.
Men la det være en annen debatt. Alt lover nå godt for slagkraften i trøndersk næringsliv, når kampen om kontraktene tar til de neste årene. For arbeidsplasser og verdiskaping lokalt, er det med andre ord viktig at bedrifter posisjonerer seg og har ambisjoner om å jobbe med denne type prosjekter.
Slik økonomien ser ut nå, kan dette være kjærkomment. Nei, det er ingen akutt krise med ekstrem arbeidsledighet i bygge- og entreprenørbransjen, men det er en klart større usikkerhet hos mange bedrifter nå. Høyere renter og en noe mer avkjølt økonomi gjør at spesielt nye boligprosjekter er satt på vent. Krigen i Ukraina, strømriskrisen og inflasjon har nemlig så langt gjort at regjeringen har satt flere valgløfter på vent, og utsatt og kuttet i offentlige byggeprosjekter. Blant disse tilfellene var blant annet NTNU i Trondheim, der campusprosjektet ble offer for nedskjæringer, initiert av den nå avgåtte statsråd Ola Borten Moe.
Denne kommentatoren har tidligere uttrykt bekymring for at campusprosjektet skulle gå fra gourmet til melk og brød, for å si det slik, med negative konsekvenser for alt fra arkitektur og faglig innhold, til mindre kontrakter for lokalt næringsliv. Slik den norske økonomien har utviklet seg det siste året, kan det synes som om selv NTNU er fornøyd med at prosjektet nå faktisk blir realisert.
Ja, det vil merkes om campus blir et First price-prosjekt
Inflasjonen bremser opp?
Men denne uken kom SSB med tall over prisstigningen, som var lavere enn ventet i juli. Statsminister Jonas Gahr Støre beskriver det som et forsiktig tegn på at inflasjonen og prisveksten kan begynne å snu. Om det er slik, og økonomien faktisk er i ferd med å kjøles ned, er et prosjekt som campusprosjektet perfekt for å holde hjulene i gang.
På den måten innebærer prosjektet ved NTNU en aldri så liten «Keynes-effekt» for næringslivet her i regionen.
Det er antatt at det er seks-syv år før NTNUs nye lokaler står ferdig, så dette er noe som vil skape aktivitet lokalt og regionalt i lang tid. Alle bedrifter som kan tenkes å ha en rolle i dette, vil nok allerede nå se på hvordan man kan posisjonere seg for å få en bit av kaka.
I tillegg til de som skal planlegge og bygge de fysiske bygningene, vil aktiviteten også få ringvirkninger for hoteller, restauranter, butikker og alle mulige slags tjenester. Det kan også øke skatteinngangen til Trondheim kommune, som igjen kan gi politikerne mer armslag til viktige samfunnsformål de neste årene.
Pluss at dette sikkert hjelper som innsalg i den trønderske valgkampen. Kontrasten til beskjeden om elektrifisering av Melkøya er enorm. Begge steder skal det investeres mye penger, noe som betyr ringvirkninger lokalt, men gevinsten av campus-beskjeden er nok mer verdifull for regjeringspartiene enn den som gjelder for Melkøya. Kanskje kan både campusprosjeket og havteknologisenteret bli sterke bidrag i kampen for å beholde flinke folk i Trondheim og omegn i fremtida.
Hjerneflukten fra Trondheim fortsetter
Historisk
Det er å håpe at både nye NTNU og Norsk havteknologisenter blir det de skal; kraftsentrum for akademia, innovasjon og ringvirkninger i samfunnet rundt. Blir dette virkelighet, kan de neste seks-syv årene i Trondheim bli historiske - både for studenter, ansatte, befolkning og næringsliv.