– Som saken er fremstilt, ser jeg ikke umiddelbart at det er kritikkverdig. Men i og med at saken har fått så mye oppmerksomhet, vil jeg ta initiativet til at kommunaldirektøren kommer og orienterer kontrollutvalget om rutiner generelt og hvordan det er håndtert her i dette spesielle tilfellet, sier Brøske.

Adresseavisen/MN24 skrev nylig at en ansatt ved byggesakskontoret solgte den tidligere gartneritomta i Østmarkveien 3–5 på Lade til utbyggeren Skanska i 2018. Verken selger eller kjøper vil oppgi prisen, men Skanska Norges regnskap for 2018 viser at konsernet har betalt en kostpris på 188,2 millioner kroner.

Det er kolleger av den byggesaksansatte på byplan som har gjort reguleringsarbeidet, som bestemmer hvor mange leiligheter Skanska kan bygge på eiendommen. Tirsdag skal bygningsrådet i ta stilling til forslaget til detaljregulering, som kan gi 194 leiligheter på den 15,5 mål store tomta.

LES OGSÅ: Slik gikk det med Ocean Space Centre på statsbudsjettet

– Forventningene større

Verken bygningssjef Elisabeth Høyem eller byplansjef Ragna Fagerli visste at det var en ansatt på byggesak som hadde solgt eiendommen, da Adresseavisen spurte om det i januar i år. Høyem har senere opplyst at den byggesaksansatte har informert ledelsen om salget, men vil ikke si til hvilken leder eller når det skjedde.

– Jeg ser ingen grunn til at vedkommende skulle orientert meg om salget og ser ikke habilitetsproblemer. Dette er et privat reguleringsinitiativ som byplan behandler, sa Høyem til Adresseavisen før helga.

Hun viste også til at byplan og byggesak er to enheter, med hver sin leder. Begge ligger under byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen.

I Trondheim kommunes etiske regelverk blir ansatte og folkevalgte oppfordret til åpenhet, og å registrere styreverv og økonomiske interesser i KS Styrevervregister.

– Derfor vil vi ha en orientering og en vurdering fra kommunaldirektøren, om terskelen for åpenhet og hvilke terskler det er for å orientere om ulike interesser. Det er noe som har vært i bevegelse opp gjennom tidene, og forventningen til hva det er åpenhet rundt har blitt større. Det er viktig at vi med jevne mellomrom har diskusjoner, når det dukker opp konkrete eksempler som her, sier Brøske.

LES OGSÅ: Kritiserer folkevalgte og ansatte i kommunen

– Ikke yrkesforbud

Den byggesaksansatte har tidligere også eid fire boliger på Lade som leies ut. Eierskapet til dem ble i fjor flyttet til et selskap eid av den byggesaksansattes ektefelle.

Førsteamanuensis Jon Christian F. Nordrum ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har stilt spørsmål ved om det er forenelig å ha så store eiendomsinteresser som her og samtidig å jobbe på byggesak.

– Ledelsen må sørge for at det ikke skjer ulovlig tilflyt av informasjon eller ulovlig påvirkning av beslutninger. Da er det en forutsetning at ledelsen har informasjon om de økonomiske interessene de ansatte har, sa Nordrum.

Brøske mener byggesaksansatte kan drive eiendomsvirksomhet.

– Det er ikke yrkesforbud fordi man eier eiendom. Men det stiller ekstra høye krav til å praktisere åpenhet og følge habilitetsreglene.

– Hva gjør saker som dette med omdømmet til byplan og byggesak?

– Jeg tror når slike saker kommer opp, så bidrar det til større bevissthet og åpenhet. Både kommunen og de ansatte må tåle at det stilles kritiske spørsmål når de forvalter så store verdier, sier Brøske.