Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret, som svar på kravet fra Norges Bondelag på vegne av jordbruket. Jordbrukets krav er på 6,9 milliarder kroner. Statens tilbud er på 3,3 milliarder kroner.

Statens tilbud har en langt lavere inntektsvekst enn jordbrukets krav, melder Trøndelag Bondelag i en pressemelding. – Dette er langt under det vi forventet og skaper ikke optimisme. Jeg er skuffet på vegne av hele næringen. Dette holder ikke. Tilbudet viser en vilje til å redusere inntektsgapet, men avstanden er altfor stor. Matproduksjon og beredskap i Norge kan ikke tas for gitt, sier Kimo.

Kravet fra Norges Bondelag prioriterte tetting av inntektsgapet mot andre grupper med 120 000 kroner per årsverk. Statens tilbud legger opp til å redusere inntektsgapet med 40 000 kroner, det samme som fjorårets avtale, melder bondelaget. Bondelaget krever i tillegg til kravet en kompensasjon på 888 millioner kroner for mindre inntekt i 2023, enn det fjorårets oppgjør la til grunn. – Avstanden mellom kravets tetting av inntektsgapet på 120.000 kr og tilbudet på 40 000 kr er stort og utgjør en enorm forskjell for bonden. Tettinga vi fikk i fjorårets avtale ble oppspist av prisøkningen, sier Kimo.

Selvforsyning

I kravet fra Bondelaget er det lagt stor vekt på hvilket landbruk vi trenger i framtida, uttaler bondelaget. – Vi kan og vil produsere mat, men det forutsetter at det er lønnsomt for bonden. Tilbudet gir ikke på langt nær det som er nødvendig på for eksempel melk, som er bærebjelken i trøndersk landbruk. Aldri har sjølforsyning vært mer aktuelt, noe oppgjøret bør gjenspeile, sier Kimo.

Etter en grundig gjennomgang av tilbudet vil Norges Bondelag beslutte om det er grunnlag for å gå i forhandlinger med staten eller ikke.