I desember 2020 varslet Konkurransetilsynet totalt 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, skriver Aftenposten.
Tilsynet mente at prisjegerordningen, der utsendte fra kjedene fysisk går inn i hverandres butikker og sjekker prisene, er blitt brukt til å koordinere priser. Dette kan ha ført til dyrere mat, ifølge tilsynet.
Gebyrene regnes ut fra kjedenes driftsinntekter og kan maksimalt utgjøre 10 prosent.
Konkurransetilsynets konklusjon er blitt forsinket fra «i løpet av 2023» til «i starten av 2024». Et svar verdt flerfoldige milliarder kroner kan altså være rett rundt hjørnet, skriver avisen. Og den langvarige saksbehandlingen kan føre til at gebyrene kan øke med nesten 2 milliarder kroner.
Årsaken er at gebyrene regnes ut fra siste regnskapsår før endelig vedtak. Og samtlige kjeder har økt inntektene fra 2019. Spesielt gjelder dette Reitan AS der driftsinntektene økt med 30 prosent fra 2019 til 2022.
Kjedene mener på sin side at Konkurransetilsynet er på ville veier. De har sagt at de kommer til å ta saken helt til Høyesterett dersom vedtaket blir stående.
