I «Lederintervjuet» blir du bedre kjent med ulike ledere i Midt-Norge. Denne gang Tone Enerstvedt Hansen.
Tone Enerstvedt Hansen startet sin hotellkarriere i resepsjonen på Royal Garden. 30 år etter kom hun tilbake som hotelldirektør.
– Etter totalt 16 år i hotellbransjen og 13 år i Nordic Choice skifta jeg til en annen bransje og begynte i bank. Da jeg skulle slutte sa Petter Stordalen til meg «bare vent og se. Du kommer tilbake til hotellbransjen. Om det tar fem eller ti år, så kommer du til å komme tilbake».
Og han fikk rett, det tok ti år, men hun kom tilbake.
– Hva er det beste med å jobbe i hotellbransjen?
– Det er å omgås med folk og hele tiden jobbe med å gi mennesker gode opplevelser. Man må være utadvendt og like å by på seg selv.
– Hva er det flaueste du har opplevd som leder?
– Jeg tar ikke meg selv så veldig høytidelig, så det skal litt til før jeg blir flau. Men da vi hadde besøk av kong Harald i 2019 skulle jeg ta imot han og følge han opp på mini-suiten han skulle ha som oppholdsrom til et arrangement senere på dagen. Jeg hadde vært oppe og sjekka at alt var i orden i rommet før de skulle ankomme, men da jeg kom opp dit sammen med kongen funka ikke nøkkelkortet. Det lyste rødt og vi kom oss ikke inn. Det var veldig flaut. Da sa kongen «Det der skjer meg også, hele tiden» Det vet jeg ikke om jeg tror på, men han tok det jo veldig fint, da, ler hun.
Erlend ansetter folk som er en del eldre enn ham selv: - Problemet er at de ikke hører på det jeg sier
– Hva synes du om hjemmekontor?
– Jeg skjønner at det kan være praktisk for noen, men ikke for oss i hotellbransjen. Vi har gjester å ta vare på, så da må vi være der det skjer – på hotellet. I tillegg er jeg en utpreget sosial person, som liker å omgås mine kolleger.
– Hvordan kommer du deg på jobb?
– Jeg kjører bil fra Charlottenlund og til Royal Garden/Radisson på Værnes. Har ikke så dårlig samvittighet for dette, da jeg kjører elbil.
– Drar du på fest sammen med dine ansatte?
– Ja, det gjør jeg gjerne. Det er viktig å også møtes i sosiale sammenhenger utenfor jobb.
– …. Hva med nachspiel?
– Det tenker jeg det er greit å stå over i de aller fleste tilfeller.
– Er du omgangsvenn med noen av de du er sjef for?
– Nei, det er jeg ikke. Jeg har fantastiske kolleger, men vi treffes oftest sosialt i jobbsammenheng. Jeg har imidlertid kolleger fra tidligere jobber som jeg omgås med privat.
– Hva savner du mest med å være student?
– Friheten til å styre sin egen tid, samt mye sosialt og artig sammen med medstudenter.
Har pussa opp hotellet for 100 millioner: - Det er jo Britannia vi sammenligner oss med
– Hvis du måtte bytte yrke, hva ville du ha valgt?
– Jeg har allerede vært innom flere ulike yrker, som Bank/finans og HR, men har konkludert med at hotell ligger mitt hjerte nærmest. Dersom jeg skulle ha valgt et helt annet yrke ville jeg blitt etterforsker i politiet. Jeg leser mye krim. Jeg skjønner jo at det ikke er helt sånn i virkeligheten, men å være etterforsker og å jobbe systematisk med innhente informasjon for å avdekke straffbare forhold er noe jeg syns høres både givende og spennende ut. Jeg har stor respekt for de viktige oppgavene politiet har i samfunnet. Samboeren min pleier å minne meg på at jeg er over 50, så jeg kommer ikke til å bli politi nå, ler hun.
– Hva bruker du unødvendig mye penger på?
– Klær, sko og vesker. Vi snakker ikke om sånne tjue-tusens-vesker nei, men jeg har kjøpt vesker til 8000. Det er ganske dyrt, syns jeg.
– Hvordan kler du deg på jobb?
– Som oftest nokså konservativt i dress eller kjole. Sko er viktig og jeg har vel rundt åtte par lina opp på kontoret i tilfelle jeg må skifte for å matche antrekket eller veska. Skoene skal helst ha høye hæler. Samboeren min sa etter vi hadde vært sammen ei stund at nå hadde han skjønt at jeg ikke ble med på noen aktiviteter jeg ikke kunne ha høye hæler for å gjøre. Men jeg gjør det altså. Jeg går på tur og jeg går på ski.
– Hvordan inspirerer du dine ansatte som leder?
– Jeg er opptatt av takhøyde, at vi alle skal dra lasset i samme retning, samt snakke til og om hverandre, som man selv vil bli snakket til og om. I tillegg har jeg mer tro på å rose enn å rise.
– Hvis kontoret ditt brenner, hva tar du med deg ut?
– Sjekker først at mine kolleger rundt meg har kommet seg ut, så tar jeg med telefon og pc.
– Og om du ikke får si folk, telefon eller PC?
– Da blir det veska mi.