I skyggen av klimakrisen og energikrisen, pågår en debatt om ja eller nei til kjernekraft. Flere og flere sier ja til denne omstridte energiformen. Det er også krefter som er skeptiske, mens atter andre tviholder på at atomkraft er feil.
NTNU-professor mener at atomkraft er ufarlig og nødvendig
NTNU spriker
NTNU har Norges største miljø for energiforskning, men universitet er ikke enig med seg selv. Professor Jan Emblemsvåg ved NTNUs virksomhet for skipsteknologi, fremsnakker kjernekraft. Tidligere prorektor ved NTNU, Johan Hustad, nå direktør for NTNU Energi, har nylig uttalt seg kritisk i Teknisk Ukeblad. Asgeir Tomasgard, professor, energiforsker og leder for et av NTNUs forskningssentre, peker på at kjernekraft er for dyrt.
Olje- og energiministeren sier nei: – Kjernekraft gir ingen løsning
Bruker regnemodell
Et av Jan Emblemsvågs viktigste argumenter for kjernekraft er at det er billigere enn energi fra andre kilder.
– Vi finner ikke i våre analyser dekning for den påstanden, sier Tomasgard.
Han mener tvert imot at kjernekraft er dyrt å bygge og dyrt å fjerne når levetiden er over. I tillegg koster det mye med avfallshåndtering underveis.
– I sum blir kjernekraft dyrere enn de fleste andre kraftkilder.
Tomasgard viser til en modell for energisystemet for Europa som er utviklet ved NTNU og har vært vedlikeholdt og videreutviklet de siste 15 årene. Doktorgradsstipendiat Goran Durakovic har i denne modellen lagt inn ulike variabler på prisen ved å investere i kjernekraft.
NTNU skal forske på bruk av atomreaktorer i skip
Ingen strømstøtte til Midt-Norge for januar
Mindre enn ett kjernekraftverk
– Hvis vi legger til grunn at prisen på kjernekraft går dramatisk ned, viser modellen at det blir mer kjernekraft i flere andre land i Europa, mens det nesten ikke vil bli investert i kjernekraft her i Norge. Når vi i modellen legger til grunn at investeringskostnaden går ned med 30 prosent, vil det bare bli bygd mindre enn ett kjernekraftverk i Norge. Da ser vi bort fra kostnadene ved regulering, dekommisjonering og avfallshåndtering, sier Durakovic.
Dekommisjonering vil si opprydding og fjerning av utstyr, inkludert atomavfall.
– Atomkraft dukker nesten ikke opp i modellen, rett og slett fordi det er for dyrt sammenlignet med kraft fra vann, sol og vind. Kjernekraft er ikke billig i dag. Videre har vi ikke grunnlag for å si at det vil gå så mye ned i pris frem mot 2050 at kjernekraft blir relevant for Norge. Vi greier heller ikke å se at det er mulig å få kjernekraft raskt nok inn i energimiksen i Norge til at det blir relevant de neste 15 årene, sier Tomasgard.
Snart blir det kraftmangel i Midt-Norge. Hvem skal gjøre noe med det?
– Må også ha aksept
Durakovic bruker som eksempel byggingen av det hittil nyeste kjernekraftverket i USA.
– Byggingen ble påbegynt i 2013. Siste nytt er at det kanskje blir satt i produksjon senere i år, ti år etter byggestart, sier doktorgradsstipendiaten.
– Når byggetiden er lang uten at kjernekraftverket har inntekter, er også finansieringskostnadene en vesentlig ulempe ved kjernekraft, sammenlignet med sol og vind. Foruten pris og at byggetiden går ned, er politisk og menneskelig aksept to andre vilkår for at det skal bygges ny kjernekraft, sier Asgeir Tomasgard.
Ny batterifabrikk skal bruke like mye strøm som hele Trondheim
– Hvis vi skal ha kjernekraft
Asgeir Tomasgard understreker at han ikke uttaler seg om kjernekraft er riktig eller ikke, men om den rent økonomiske siden ved å investere i og drive kjernekraftverk.
Tomasgard understreker at det er lite sannsynlig at investeringskostnaden ved kjernekraft vil gå så mye ned som de har lagt til grunn i de mest optimistiske simuleringene i regnemodellen.
– Gjør den ikke det, må vi betale dobbelt så mye for kjernekraft som for den billigste alternative energien i Norge. Da må det legges vekt på andre argumenter, som forsyningssikkerhet og vern av natur. Land som har satset mye på kjernekraft har lagt vekt på forsyningssikkerhet og ofte koblingen til militære formål, ikke på økonomi, sier Tomasgard.
På dette jordet ville NVE bygge atomkraftverk – ville kostet en tredjedel av det norske statsbudsjettet
Mangler kompetanse
Asgeir Tomasgard leder senteret for forskning på omlegging av energisystemet, Ntrans. Han er også professor i energiforskning i grenselandet mellom økonomi og teknologi.
Tomasgard sier at NTNU og Norge har liten kompetanse på bygging og drift av kjernekraftverk, og at det i seg selv er et argument imot slik satsing.
– Norges energifortrinn er vannkraft og vind, først landbasert og senere havvind. Vi har verdensledende kompetanse på vannkraft. Selv om modellen vår i det mest optimistiske kostnadsanslaget foreslår ørlite grann kjernekraft i Norge, er det urealistisk å bruke mye tid og penger på å bygge opp kompetanse om det, sier Tomasgard.
Redusert kapasitet hos svenske kjernekraftverk kan gi hopp i strømprisen mandag
IEA: Kjernekraft er dyrt
Statistikk fra Det internasjonale energibyrået (IEA) bekrefter NTNU-forskernes påstand om at kjernekraft ofte er dyrere enn annen energi. Den ferskeste statistikken fra IEA fra desember 2020, viser at investering i ny kjernekraft i de to største kjernekraft-landene i Vesten, USA og Frankrike, er godt og vel dobbelt så kostbart som investering i landbasert vindkraft i Norge.