Dagen etter valget er Pensjonistpartiet en joker i Trondheim. Selv om partiet valgte borgerlig i Trøndelag, så var det dagen derpå helt uvisst om de ville velge Kent Ranum eller Emil Raaen som ordfører i Trondheim.
Folk flest har kanskje ikke viet Pensjonistpartiet mye oppmerksomhet, siden oppstarten i 1985. Partiet har da også hatt lav oppslutning ved stortingsvalg, og har aldri vært representert på Stortinget. Partiet har enkelte representanter i kommunestyrer og fylkesting, men ellers har ikke partiet markert seg veldig mye. Ved årets valg endte pensjonistenes eget parti på 1,5 prosent oppslutning, etter en svak fremgang fra forrige valg.
Men det er ikke utenkelig at dette endrer seg, og at maktspillet i Trondheim er en smakebit på det. Kan disse grå panterne bli en maktfaktor i samfunnet?
Ja, om man ser på befolkningsutviklingen i Norge, og i mange andre land.
Nylig kom Statistisk Sentralbyrå (SSB) med en ny rapport der de så på behovet for helsepersonell i lys av den lenge varslede eldrebølgen. I den forbindelse analyserte SSB nye beregninger på hvor mange mennesker de tror vil bo i Norge i årene som kommer. Nettavisen har omtalt dette på et utmerket vis før, så jeg skal ikke dykke inn i alle detaljer.
Det som er helt klart er at tallene viser hvordan Pensjonistpartiet kan vente seg nye velgere fremover.
Mange.
Lever lenger
Lavere fødselstall og det faktum av vi vil leve lenger, gjør at Norges befolkning aldres forholdsvis raskt. I 2100 kan 1 av 6 personer i Norge være 80 år eller eldre. Andelen i normalt yrkesaktiv alder mellom 22 og 66 faller betydelig. Samtidig øker gruppen pensjonister – og særlig de over 90 år – massivt.
Grafene under viser hvordan befolkningen befolkningsveksten i Norge antas å flate ut, mens antall personer over 80 år vil gå rett i været og snart bli på rundt en million mennesker. SSB-tallene avslører dessuten at «gæmlis-boomen» står rett foran oss og delvis allerede er i gang.
Litt mer detaljert så betyr det, i følge SSB:
Antallet personer som er 70 år eller mer øker fra dagens 670 000 til rundt 1,4 millioner i 2060. Det betyr at hver femte person være over 70 år i 2060, mot dagens én av åtte. Med andre ord vil mellom en av fire og en av fem velgere i Norge, være i Pensjonistpartiets målgruppe. Selv om mange må jobbe lenger i fremtida og ikke blir pensjonister, er dette en demokratisk flodbølge.
Ja, en eldrebølge.
Både Pensjonistpartiet selv og de andre partiene bør begynne å tenke på hvordan man skal tekkes alle disse godt voksne og eldre. Gjør man ikke det i et politisk parti nå, så gjør man ikke jobben sin. Alle i dagens samfunn snakker om hvordan man skal nå de yngre. Men det kan fort vise seg å være viktigere å vite hvordan man når de eldre.
Stor behov for arbeidskraft
Økningen av eldre nordmenn blir som nevnt spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer. Mens antallet som er over 80 år vil tredobles før 2060, vil antallet som er over 90 år nær femdobles. Videre får vi får en kraftig økning av innvandrere i de eldre aldersgruppene. Hver fjerde innvandrer i Norge i 2060 vil være 70 år eller mer.
– Tydelig aldring, lavere befolkningsvekst samt flere og eldre innvandrere er noen av trendene som vil prege befolkningsutviklingen i Norge framover. I 2030 vil det for første gang være flere eldre enn barn her i landet, sier seniorforsker Astri Syse, som leder arbeidet med befolkningsframskrivingene i Statistisk sentralbyrå.
Blant konsekvensene av alt dette, er et enormt behov for arbeidskraft innen helse- og omsorg. I 2019 var det 314 657 personer som jobbet med helse- og omsorg i Norge, forklarer SSB. Avhengig av ulike forutsetninger antar SSB samtidig at det vil måtte øke til et sted mellom 500 000 og over én million arbeidstakere innen 2060. Unntaket er hvis man aktivt går inn for å redusere ressursbruken til hver enkelt for hvert eneste år fremover. Det er en pen måte å si at folk må innstille seg på dårligere hjelp i fremtida.
Også i det grønne skiftet trenger vi svarte tall
Mer kravstore
Tar jeg utgangspunkt i meg selv (55) og de jeg kjenner, så kan jeg bare si med en gang at verken vi eller de som følger etter oss, kommer til å være spesielt interessert i et dårligere helse- og servicetilbud. Den stille generasjonen er jo allerede på vei til å dø ut, nå følger etterkrigstida mer kravstore generasjoner. Da blir et parti som fokuserer nesten utelukkende på den type tema, fort mer interessant for mange. Og da går kanskje Pensjonistpartiet fra å være en gjeng med trivelige besteforeldre-typer, til å bli grå politiske råtasser, som vil kjempe om rettigheter og goder med en stadig mindre gruppe yngre mennesker. For med den lavere fruktbarheten i samfunnet, er det ikke slik at det kommer noe særlig med påfyll heller. Kun økt innvandring kan dramatisk motvirke det pågående fødselsunderskuddet, mener ekspertene.
Med andre ord: Fremtida tilhører de eldre.