Nylig gikk det årvisse Trøndelagsmøtet av stabelen på Hell utenfor Stjørdal. Hundrevis av kjente og ukjente fjes møtte frem for å høre foredrag og debatter med profiler som fylkesordfører Tomas Iver Hallem, samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv og en lang rekke andre.

Blant temaene var bærekraft (selvsagt), det grønne skiftet (selvsagt), digitalisering (selvsagt), datasikkerhet (selvsagt), og etterhvert like selvsagt; militær og sivil sikkerhetspolitikk.

Det var ikke mange lystige foredrag denne torsdagen. Uværet utenfor bidro heller ikke. Mørke skyer lå symbolsk tungt over arrangementet.

Under konferansen ble det gjort mange forsøk på å koble alle de ulike temaene - med vekslende hell. Men det som kom veldig klart frem, er hvor viktig Trøndelag og hele Midt-Norge er i det nye internasjonale sikkerhetsbildet. Når Finland og snart Sverige også er med i Nato, vil Trøndelag og Midt-Norge nemlig bli enda viktigere som havn og mottaksområde for militært personell og utstyr, dersom det skulle komme til en krig mot Russland.

En ny akse

Fra å ha en nesten utelukkende nord-sør-tenking i Norge, ser man nå også at vest-øst er en viktig dimensjon. Transport av soldater og utstyr vil gå fra spesielt Trøndelag til Østersund og videre inn i Sverige.

Det kommer i så fall i tillegg til at vi allerede har militær utdanning i Trondheim, viktige forhåndslagre ved Stjørdal og ikke minst Norges mest sentrale flybase på Ørlandet, som Jens Christian Junge sjef i HV 12, understreket i sitt foredrag om hva økte forsvarsbudsjetter kan bety for Trøndelag.

Legger man til grunn at transport inn til Sverige er viktig i en krigssituasjon, så er jo veien og jernbanen mellom Stjørdal og Storlien helt avgjørende. Manglende elektrifisering og dagens smale og svingete vei opp gjennom dalføret, synes jo ikke spesielt godt egnet til massive troppeforflytninger.

Det ble ekstra tydelig denne torsdagen. Samtidig som både sivile og militære på Trøndelagsmøtet fremhevet viktigheten av forbindelsen mellom Norge og Sverige, var det ras, evakuering og stengte veistrekninger bare noen kilometer unna den store hallen i Scandic Hell.

Ikke mye å bygge et sterkt forsvar rundt, må man nesten si. Så om det ikke kommer penger til opprusting av vei og jernbane mellom Trøndelag og Storlien, er det rett og slett en sikkerhetspolitisk - og transportmessig - skandale.

Det store bildet for verden de neste årene, er en enorm vekst i alle lands forsvarsbudsjetter. Sannsynligvis har de vært for små i mange, mange år, men russernes invasjon av Ukraina har vært en vekker. I det bildet har Norge en rolle som våpenprodusent også, mener jeg. Både i forhold til å bli mer selvforsynt med redskaper til å forsvare seg, i forhold til å hjelpe våre allierte og ja; for å tjene penger på eksport, så er forsvarsindustrien viktig.

Milliardindustri

I 2020 eksporterte norske bedrifter våpen og militært utstyr for om lag 6,2 milliarder kroner, og industrien sysselsetter rundt 6000 ansatte i Norge. Forsvarsindustrien er en global gigantindustri, der de 100 største selskapene solgte våpen for rundt 3800 milliarder kroner i 2018.

I Norge er navn som Kongsberg våpenfabrikk og Nammo sterke og etablerte industrinavn. I Trøndelag er det ikke like store navn, men en bedrift som Ritek AS på Verdal er blant selskapene som leverer til forsvaret for mange millioner i året. Vi har også Barents på Melhus, som i fjor fikk en stor kontrakt med Forsvaret for å levere telt, og Blueeye Robotics i Trondheim som produserer droner, som blant annet brukes i krigen i Ukraina. Det fins selvsagt også andre store og små leverandører i regionen, som leverer til Forsvaret lokalt, men potensialet er fortsatt stort for aktivitet på et mer industrielt nivå.

For det er som sagt ikke tvil om at det nå prioriteres enormt med penger til å produsere våpen og ammunisjon i verden og i Norge. En milliard kroner settes av til prosjekter hos Nammo på Raufoss i Innlandet for å øke produksjonen av artilleriammunisjon. En milliard settes også av til andre prosjekter i norsk forsvarsindustri, gjennom Nansen-programmet, kunne regjeringen nylig melde.

Toppsjef i Ritek, Morten Minsaas, sa under Trøndelagsmøtet at han ønsket de ble tatt med enda mer på råd og i dialog om hva Forsvaret trenger. Sintef-sjef Bech Gjørv sa i en annen debatt at forsvarsindustrien burde bli en større og potensielt mer åpen del av norske anskaffelser.

Hennes ene med-debattant, NHO Trøndelag-sjef Guro Angell Gimse, sa at Forsvaret er en enorm innkjøper og hun tok dessuten til orde for generelt mer innkjøp lokalt til offentlige virksomheter.

Alt dette peker i retning av muligheter for næringslivet. Og i retning av økt sikkerhet for innbyggerne.

Skadd av fred?

Ebbe Deraas, forsvarskoordinator Trøndelag, nevnte under sin deltakelse i en paneldebatt en regional forsvarsindustri nærmest i en bisetning. I kommunikasjon med undertegnede senere gjentok han mulighetene som fins her i regionen.

Deraas kalte forøvrig Norge for «fredsskadd». I det forstår jeg at han mener nordmenn har levd så lenge i fred og ro, at det kan ha gått utover beredskapstankegangen vår.

Én ting er de truslene vi vet er der ute, som hackere og klare militære fiender. Noe annet er det som Skanska-sjefen Stein Ivar Hellestad snakket om; nemlig de sorte svaner. Det er et begrep som rommer mye, men i korthet betyr farer vi overraskes fullstendig av, og ikke evner å forutse. Den eneste måten å være forberedt på sorte svaner, er å være forberedt på at alt kan skje.

Er en russisk invasjon av Norge eller Norden nå en klar og tydelig trussel, eller en sort svane, som vil overraske oss? De fleste vil kanskje mene at et slikt scenario er helt usannsynlig, men er det virkelig det? Uansett handler det altså om å ha en fundamentalt sterk beredskapstankegang.

Sterk posisjon

Et annet budskap som (selvsagt) gikk igjen under Trøndelagsmøtets første dag, var Trondheim, Trøndelags og Midt-Norges sterke posisjon innen innovasjon og teknologi. Nå har vi en tendens til å bli veldig fokuserte på teknologien i seg selv i denne landsdelen, og kanskje bør vi i større grad evne å koble den med industrivirksomhet for å utvikle nye produkter. Droner er kanskje spennende i seg selv, men det er jo bruken av dem som kan utløse det brede potensialet.

Kobler man all denne kompetansen til det enorme og voksende behovet innen forsvarsleveranser og ønsket om mer lokale innkjøp, bør kanskje investorer, eksisterende virksomheter og offentlige finansieringskilder oftere se på muligheter for at Midt-Norge kan få opp konkurrenter til Nammo, for eksempel.

Jeg vil anta at kuler og krutt kanskje ikke er det mest aktuelle for en regional forsvarsindustri, men teknologi for stridsvogner som Ritek holder på med, droner, ulike typer utstyr og digitale strids- og forsvarsmidler er eksempler på teknologi trønderne allerede har en rolle i, og garantert kan utvikle enda sterkere kapasiteter innenfor.

Forsvarsforum Trøndelag har spilt inn en rekke ting til Langtidsplanen for Forsvaret og Nasjonal Transportplan - begge viktige dokumenter som skal komme senere i år, og som fort kan inneholde mange overlappende prioriteringer. I innspillene fremkommer det at «regionen har en nøkkelrolle i mottak og transitt av allierte forsterkninger i krise/krig der både Værnes og Ørland har store oppgaver. Denne dimensjonen har fått en ny og utvidet betydning med finsk og et forhåpentligvis snarlig svensk NATO-medlemskap. Forsvarsviljen er stor i regionen og det er stor interesse fra relevante deler av næringslivet for å bidra inn i Totalforsvaret med kapasiteter som etterspørres av Forsvaret og andre beredskapsetater», heter det i følge dokumentet som Ebbe Deraas har vært med og forfattet.

Og det fortsetter:

«Regionen er vertskap for både Nord Universitet og NTNU og SINTEF, som er landets sterkeste teknologimiljøer. Regionen har et næringsliv med høy teknologisk kompetanse, forsknings- og utviklingskapasitet, kompetente fagfolk og dyktige produksjonsbedrifter innenfor et meget bredt domene».

Kort oppsummert: Her fins alt som trengs for å vri flere bedrifter inn på en ny og spennende kurs.

Hvor viktig er alt dette?

Jeg mener det er veldig viktig.

Nytt fokus i Sverige

Sannsynligheten for at Norge blir involvert i en krig, er mindre kommunisert her hjemme enn i for eksempel Sverige.

Men bare fordi ingen snakker om det, betyr det ikke at vi slipper unna.

Det har jo russerne for lengst vist i Tsjetsjenia, Georgia og Ukraina. Og bare for noen dager siden gikk sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin (Moderaterna) ut med et klart og tydelig budskap:

– Många har sagt det före mig, men låt mig göra det med ämbetets kraft – det kan bli krig i Sverige, sa Bohlin i følge svenske Aftonbladet.

Nå kan det være at behovet for tydelighet er større i Sverige enn i Norge. De har jo tross alt ikke vært i krig på hundrevis av år. Men det er absolutt verdt å tenke over om ikke vi nordmenn også bør være litt mer aktsomme, og tenke at fremtida kanskje ikke er like lys som vi håper.

Da kan en større forsvarsindustri i vår egen bakgård være midt i blinken.

Bokstavelig talt.