• Da passasjerflyene traff World Trade Center i 2001, ble vi alle fullstendig sjokkert.

  • Tsunamien i Asia i 2004 feide med seg hundretusener av intetanende mennesker.

  • Finanskrisen i 2008 traff verdens land som ei slegge.

  • 22.juli-terroren lamslo og skremte både nordmenn og mange i andre land.

  • Pandemien i 2020 var en brutal og bokstavelig talt viral wakeup-call for hele verden.

  • Med unntak av noen få eksperter, så ventet ikke mange at Russland virkelig skulle starte en krig mot Ukraina i 2014 (og i 2022).

  • Hvem kunne forutse at gassrørledninger på bunnen i Østersjøen skulle bli sprengt av ukjente aktører?

  • Og selv med mange trefninger opp gjennom årene, så ble både folk flest og etterretningsmiljøer overrasket da Hamas-soldater nylig invaderte Israel og slaktet menn, kvinner og barn.

Alle disse hendelsene kan kategoriseres med navnet på en for oss sjelden art:

Sorte svaner.

Hvilken art er egentlig det?

Ekstremt

En sort svane er en metafor. En metafor for en ekstrem hendelse, som er overraskende sett i lys av den kunnskapen man besitter.

Forfatteren Nassim N. Taleb gjorde i følge Store norske leksikon, sort svane-metaforen kjent i 2007 med boken Black Swan.

Bakgrunnen er at for hundrevis av år siden, trodde alle i den vestlige verden at alle svaner var hvite. Men i 1697 oppdaget en nederlandsk ekspedisjon til Australia sorte svaner på elva Swan River.

Poenget er at overraskelser skjer i forhold til kunnskapen man har. Vi er overbevist om at noe er på en spesiell måte. Men så skjer det noe som man ikke trodde var mulig, og det usannsynlige inntreffer.

Tiltak

Sorte svaner er altså noe som er en overraskelse for de aller fleste av oss. Hvis de ikke hadde vært det, ville tiltak ha blitt iverksatt for å hindre hendelsene. Det skjedde ikke, til tross for at denne type hendelser kanskje også hadde skjedd før.

Å referere til at en hendelse kan klassifiseres som en sort svane, skal likevel ikke bety at man er helt uforberedt. Overraskelser skjer jo alltid, så fokuset må være å styrke kunnskapen og følge opp signaler som kan gi forvarsel om at noe er i ferd med å skje, og tenke beredskapsmessig dersom noe går galt.

Alle hendelsene i starten av teksten, og utallig mange i tillegg, skjer innen denne forståelsen. Det er noe som er overraskende, selv om enkelte har sett hva som kanskje kan skje. Muligens har man som nasjon eller virksomhet også sett hva som kan skje, men det er ikke satt inn tiltak eller planer for å forhindre det og håndtere det.

Et eksempel på det vil være at israelske myndigheter ikke tok grep for å forsvare landet, selv om naboland eller andre advarte om at «noe stort kommer til å skje».

22.juli

Jeg nevnte 22.juli tidligere. I rapporten etter den grusomme dagen, ble det fra kommisjonen rettet kritikk mot blant annet PST for å ha hatt for lite fokus på terrortrusselen fra antiislamistiske miljøer og personer, og på fenomenet soloterrorisme, som det het i rapporten. I ettertid har politi, redningsmannskaper og andre skjerpet inn sine rutiner, for å verne samfunnet bedre.

Masseskytingen i Oslo i 2022 kan riktignok få en til å undre på hva myndighetene lærte.

Noe av det samme har skjedd i Asia. Tsunamivarselet går nå av jevnt og trutt. De enorme tapene av mennesker ved juletider i 2004, er det ingen som vil oppleve igjen.

Og når røyken har lagt seg, kommer Hamas-invasjonen i Israel garantert til å utløse an nasjonal selvgranskning og selvkritikk. For det som skjedde, kunne trolig vært unngått.

Etterpåklokskap er en form for klokskap det også.

I disse tider er det derfor kanskje på tide å revurdere beredskapen sin. Både virksomheter og land, sammen med folk flest, bør sørge for å skjerpe fokuset og være mer forberedt på det ukjente, umulige eller uventede.

"Slikt skjer ikke her", er ikke lenger noen god livsfilosofi.

Det har sorte svaner bevist gang på gang.