Undertegnede var selv blant de mediefolkene som var tidlig på jobb onsdag, for å jobbe med artikler om skattetallene for 2022. Som vanlig var det få overraskelser. Det er mange kjente navn på toppen av skattelistene, og kun innimellom dukker det opp en real overraskelse. Som vanlig var det også en god del familier representert, som igjen er et uttrykk for at en del penger går i arv. Videre var det nok en gang en tydelig kjønnsforskjell i både inntekter og formue.

Same procedure as last year, altså.

Det er både lett og viktig å fokusere på hva mektige og innflytelsesrike personer tjener og har av penger. Det er en del av et åpent og demokratisk samfunn. Men av og til skal man kanskje ta et steg tilbake og se på helheten også. For både media og folk i sosiale medier ser mest på inntekt og formue i disse listene, men det er kolonnen som heter «skatt» som sier noe om hva den enkelte og helheten bidrar med til samfunnet.

Fem millioner personer og 405 000 selskaper har betalt skatt i 2022. Tallene viser at cirka 4,3 millioner lønnstakere, pensjonister og personlig næringsdrivende har betalt 655 milliarder kroner i skatt og avgift på inntekt og formue. Videre har de 405 000 selskapene til sammen betalt 164 milliarder i skatt. I tillegg til dette kommer petroleumsskatt på nærmere 883 milliarder kroner.

Høyeste tall

Til sammen ble det betalt inn rundt 1702 milliarder kroner i skatt for inntektsåret 2022.

1702 milliarder kroner.

Det er avsindig mye penger.

– Dette er det høyeste tallet vi noen gang har registrert i et skatteoppgjør, og mye av årsaken skyldes den store økningen i petroleumsskatt. Men også for selskaper, lønnsmottakere, pensjonister og personlig næringsdrivende er tallene høyere enn tidligere år, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Nine Schanke Funnemark. Foto: Skatteetaten

Til sammenligning ble det betalt inn 1057 milliarder kroner i skatt for inntektsåret 2021.

Inntektene vokser, med andre ord. Det trengs, for den norske staten og offentlig sektor trenger mer og mer penger, som Stortinget kan fordele. Bare ta statsbudsjettet for 2023. Det viser en utgiftsside på 1883 milliarder kroner. De største inntektene på statsbudsjettet er petroleumsinntekter, arbeidsgiver- og trygdeavgift, skatt på formue og inntekt og merverdiavgift. Disse inntektene utgjør til sammen 90 prosent av statsbudsjettets inntekter i 2024.

Peanøtter

Utgiftene er fordelt på en rekke formål, og går til både drift, investeringer og overføringer. Folketrygden er den største enkeltposten, med 651 milliarder kroner alene i 2024. Utgiftsposter som forsvaret, landbruket og samferdsel er brutalt sagt peanøtter i forhold til trygdeoverføringene. Hos regjeringen.no kan du se på alle postene i detalj.

Statsbudsjettet for 2024. Foto: Regjeringen

Norge er blitt et rikt land i kroner og øre. Tall MN24 har funnet frem til, viser at det i 2022 var nesten en million nordmenn med minst en million kroner i formue. Hundretusenvis har dessuten millioninntekt, om man skal tro skattetallene. Det betyr også at det som nevnt går en sterk strøm av skattepenger inn i det offentliges lommebok.

Undertegnede er riktignok blant dem som synes det generelt er en altfor stor skattebyrde på folk nå, men det får være en annen diskusjon. At noen har bedre muligheter enn andre til å utnytte skattesystemene fullt ut, eller til og med flytte utenlands, er også en egen diskusjon. Nå tenkte jeg mer på å løfte frem de som faktisk betaler skatt.

Skatten som betales fordeles på stat, kommune og fylkeskommune. Det er ikke alltid like lett å synliggjøre hva de enkelte skattebetalerne betyr direkte, men i MN24 har vi prøvd å få frem dette på et kommunalt nivå. For en tid tilbake forsøkte vi å opplyse om hva det ville betydd dersom en kommune som Frøya hadde mistet sine mange milliardærer. Rundt årsskiftet laget nemlig økonomisjefen på Frøya seg et regneark. Her står navnet på sju frøyværinger, og hva det ville betydd for kommunen om de velger å flytte fra øya.

I årsregnskapet for 2021 kan vi se at Frøya kommune budsjetterte med 245 millioner i inntekst og formueskatt. Resultatet ble nesten det dobbelte; 469 millioner.

Når økonomisjef Roger Antonsen i kommunen går på talerstolen for å orientere kommunestyret om den økonomiske ståa, kan man ofte høre han snakke om «ekstraordinære skatteinnganger»

– Den store motoren i Frøya-samfunnet, det er jo skatteinngangen, sa Antonsen da han møtte kommunestyret før sommeren.

På skattetoppen

Den «motoren» han snakker om uten å bruke navn, er blant annet Gustav Magnar WItzøe - Trøndelags og Norges rikeste mann. Men han er også øverst på skattetoppen, med 292 millioner kroner i innbetalt skatt i 2022. Regner man en million kroner per årsverk (lønn, skatt, avgifter), så betyr det at den unge laksearvingen alene finansierer nesten 300 årsverk i det offentlige.

Gustav Magnar Witzøe. Foto: Rune Petter Ness/Adresseavisen

Odd Reitan kommer inn som nummer to både på formue og skatt, med 89 millioner kroner innbetalt til det offentlige. Helge Gåsø, Trøndelags tredje rikeste, betalte i 2022 nesten 28 millioner kroner i skatt.

Ja, alle disse mennene er søkkrike og lever et liv med få bekymringer for egen pengebok, men sammen med alle andre nordmenn er de med på å finansiere den enorme og stadig dyrere offentlige norske sektor. På den måten kan vi alle nyte godt av skoler, sykehus og veier.

Og akkurat det synes jeg både rikinger og vanlige folk kan få skryt for.