Etter den søte rente, kommer den sure svie

Torsdag satte altså Norges Bank opp renta igjen. Der i huset opererer man nå med fire prosent styringsrente ut til bankene, som igjen sender dette videre til sine kunder.

Les: Oss.

Det er alltid lurt å lære av fortiden for å spå om fremtiden. Og kaster man et blikk på alle Norges Bank sine renteavgjørelser de siste 40 årene (se tabell under), er det raskt noe alle må være enige om:

Den går opp og den går ned.

Faktisk har den gått helt fra flere titalls prosent på det ville 80-tallet, ned til null under de tunge pandemimånedene.

La oss se på det med en gang. Her er oversikten over rentebeslutninger i Norges Bank fra 1986 og frem til i dag:

Litt forklaring fra Norges Bank om tallene over, for de som er ekstra nøye:

Styringsrente: Renta bankene får på innskudd opp til sine individuelle kvoter i Norges Bank. Også kalt foliorente. Foliorenten har vært styringsrenten siden juni 1993.

Døgnlånsrenta: Renta bankene må betale dersom de har negativ saldo over natten på konto i Norges Bank. Døgnlånsrenten var styringsrenten fra mars 1986 til mai 1993.

Reserverente: Renta bankene får på innskudd utover sine individuelle kvoter i Norges Bank.

Alle venter rentehopp i dag - slik jobber Norges Bank

I løpet av spesielt de siste månedene har renta begynt å stige igjen, primært for å takle den sterke inflasjonen i Norge. Dette er noe som er felles alle land som kom ut av pandemien med en offentlig og privat pengebruk av en annen verden. Sentralbankene hever derfor renta og napper i realiteten penger ut av lommene til folk, så vi ikke bruker like mye som før.

Hundretusener av unge mennesker har parallelt med dette kjøpt bolig med rekordlav rente og strengt tatt ikke kjent effekten av høye renter. Nå driver dyrtida prisene og deretter renta opp, opp, opp.

Etter den søte kløe kommer den sure svie.

Bedre eller verre før?

Undertegnede har hatt store og små lån siden 1994. «Rentebanen» min, om man kan misbruke det ordet litt, har svingt fra 4,75 prosent i 1994, til dagens nivå, som da faktisk ikke ligger så langt unna det som var realiteten den gangen. Renta i banken er selvsagt høyere enn den i Norges Bank, bare for å presisere det. Likevel; ganske likt.

Min heftigste rente-opplevelse er tilbake i 1998. I ganske nyinnkjøpt rekkehus på Byåsen, tidlig i arbeidskarrierene og med barn i barnehage, kjente man med ettertrykk alle rentehopp som kom. Og på våren og sommeren 1998 smalt det skikkelig. I 1998 ble det syv rentehopp til sammen, og aller flest rentebrev kom det i august, da renta fra Norges Bank gikk opp tre ganger på 13 dager. Fra 5,5 til 8,0 prosent.

Puh...

Men vi kom oss gjennom det også, og siden har renta gått opp og ned - dog langt unna nivået i de elleville 80-årene.

Den mest unormale perioden kom med pandemien. Da sykdommen traff Norge og verden i mars 2020, tok det ikke lang tid før verdens sentralbanker grep inn, og i Norge fra et allerede ganske lavt nivå. 7.mai 2020 satte Norges Bank styringsrenta til 0,0 prosent, og der forble den til 23.september 2021, da den gikk opp til 0,25 prosent.

Parallelt med at økonomien i verden stabiliserte seg, har renta steget jevnt og trutt, inntil vi i det siste året har sett «gamle» nivåer på den igjen. I 2022 og 2023 har renta steget 13 ganger, og de fleste ekspertene tror det kan komme enda en renteøkning i år, før det flater ut.

Man skal aldri si aldri, men det er vel lite sannsynlig at vi noen gang igjen vil oppleve pandemi-nivå på renta, selv om den fort kan bli mye lavere igjen. For bankene har det kanskje ikke så mye å si. De håver tross alt inn på det som skjer nå.

Aldri før har banken tjent så godt på sparepengene dine

Fastrente?

For å balansere bildet av at alt var verre eller bedre før: Det er mange som mener dagens rentenivå faktisk er tøffere enn selv da renta i rene tall lå høyere, da det er lavere skattefradrag for å ha lån nå enn før. Finberegningene av dette får andre ta seg av, men det er i alle fall ingen tvil om at mange betaler mer i rente på lånet nå enn på mange, mange år.

Ja, rentehoppet på 0,50 prosentenheter i juni har vel knapt blitt trukket i nettbanken ennå, nå når neste rentesjokk kommer. Dette kommer i tillegg til en dyr sommerferie, høye matpriser, energikostnader og et generelt høyt skatte- og avgiftsnivå.

Om du ikke vil ha disse svingningene i privatøkonomien din, kan du selvsagt vurdere fastrente. De fleste eksperter mener vel at det fort kan være litt dyrere enn flytende rente, men noen sover sikkert roligere om natta om man slipper å tenke på renteøkningene.

Uansett er det et generelt godt råd å ikke låne mer enn du har råd til å betale, selv om renta går opp noen prosentpoeng. Kanskje får du da ikke råd til så stort hus eller fet bil som du ønsker deg. Det er for ille selvsagt, men sånn er livet faktisk.

Bankene ler hele veien til... banken