I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) så har CO2-utslippene i Norge falt med 4,6 prosent siden 1990. Utslippene av klimagasser i Norge var bare 0,8 prosent lavere i 2022 enn i 2021. Med tanke på at norske myndigheter lover et kutt på 55 prosent innen 2030, så er ikke det akkurat imponerende.

Målsetningen for 2030 er lite realistisk om man ser på utviklingen så langt, men det får nå være en egen debatt.

Hvem og hva er det som bidrar mest til utslipp av klimagasser i Norge? Olje- og gassutvinning bidro med en fjerdedel av klimagassutslippene i 2022. Ser man på utslippstrenden har det vært en økning på 46 prosent fra 1990 til 2022 på grunn av økt olje- og gassproduksjon i perioden. Likevel har det faktisk vært en gradvis nedgang i utslipp de siste årene. I 2022 gikk den totale produksjonen av olje- og gass opp, men utslippene gikk likevel svakt ned med 0,4 prosent. Elektrifiseringen av sokkelen og høyere utnyttelse av naturgass bidro til nedgangen, melder SSB på egen nettside.

Utslippene fra industri og bergverk gikk ned med 1,3 prosent fra 2021 til 2022. Utslipp fra jordbrukssektoren gikk ned med 2,3 prosent i 2022 sammenliknet med 2021. Dette skyldtes i hovedsak færre melkekuer og mindre salg av kunstgjødsel i 2022.

Personbiler forurenser mindre

Blant de utslippskildene som har vist en positiv utvikling de siste årene, er personbiltrafikken.

– Det var en stor økning i salget av elbiler i 2022, noe som gjorde personbiltrafikken mer utslippsvennlig, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner. Ved utgangen av året har faktisk hele 21 prosent av personbilparken blitt helelektrisk.

Dieselsalget økte fra 2021 på grunn av mer kjøring med lastebiler og busser, noe som førte til høyere utslipp fra tungtransport. Samtidig ble andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen redusert (miljodirektoratet.no). Dette bidro til noe høyere utslipp. Samlet ble det derfor minimale endringer i klimagassutslipp fra veitrafikk i 2022 sammenliknet med 2021.

Endringene har likevel vært betydelige siden 1990. Ja, klimagassutslippene fra veitrafikk har gått opp med nesten 17 prosent i perioden 1990-2022, men utslipp fra personbiler isolert har gått ned med 21 prosent - samtidig som antallet personbiler har økt med 80 prosent i samme periode.

Veitrafikk totalt er den tredje største utslippskilden i Norge med 8,7 millioner CO2-ekvivalenter i 2022. Olje- og gassutvinning og industri- og bergverk er de to største miljøsynderne.

Alle utslipp fra Norge er uansett en bitteliten dråpe i havet om man ser det i et internasjonalt perspektiv. Flere kilder er enige om at Norge står for 0,1 prosent av verdens CO2-utslipp. Så selv om det er stygge tall per nordmann, er det minimalt hva norske tiltak kan bety for verden.

Parallelt med at de ferske utslippstallene kom, så kunne interesseorganisasjonen NAF nylig fortelle oss hvor mye dyrere det er blitt å kjøre miljøvennlig. Elbiler er riktignok svært forurensende i produksjon, men slipper ut lite eller ingen klimagasser ved kjøring lokalt. Noe av strømmen som kreves kan være produsert med stort klimaavtrykk, men i hovedsak er elbiler mer miljøvennlige når de kjøres.

På tre år har avgiftene på flere vanlige elbiler økt med mellom 12 000 og 110 000 kroner, melder NAF.

– Går tregere

I 2022 var det avgiftsfritt å kjøpe elbil, mens 2020 var det siste avgiftsfrie året for å eie en elbil. Fra nyttår i år ble det innført kjøpsavgifter og moms på elbiler. For biler under 500 000 kroner må du betale vektavgift, og biler over 500 000 får i tillegg moms på kjøpesummen over 500 000. Dette har gjort elbilene flere titalls tusen kroner dyrere.

I NAF sitt eksempel har de plukket ut en Peugeot e-208 som har gått opp nær 12 000 kroner i pris. Storselgeren Tesla Model Y som så vidt bikker 500 000 kroner har fått avgift og moms på nær 26 000 kroner i tillegg. Bilene Audi Q8 e-tron og BMW iX xDrive50 har gått opp henholdsvis 71 457 kroner og 116 677 kroner.

- Avgiftsøkningene kombinert med prisstigning og renteøkninger har ført til at utskiftningen av bilparken til elbiler går tregere, mener Ingunn Handagard i NAF.

Hun viser til at bilsalget har gått kraftig ned det siste året, men der er det både husholdningenes økonomiske situasjon og de økte avgiftene som kan spille inn. Uansett kan dett bety at det går tregere enn ønsket å skifte ut dagens bilpark med en ny og elektrisk, selv om dette helt beviselig har hatt enorm miljøeffekt.

For tre år siden betalte elbiler ingenting i trafikkforsikringsavgift, bedre kjent som årsavgiften. Siden da har denne avgiften blitt innført raskt. Får regjeringen det som den vil, kommer du til å betale mer i årsavgift for en elbil enn en bensin- eller dieselbil i 2024, hevder NAF.

Det har også blitt dyrere å kjøpe brukt elbil. Tidligere var det ingen omregistreringsavgift. Så kom en innføring med delvis omregistreringsavgift i mai 2022, før det ble full omregistreringsavgift for brukte elbiler fra 1. januar 2023.

Samlet sett er det derfor ingen tvil om at elbiler er blitt dyrere både å kjøpe og bruke. Med tidvis høyere strømpris er de jo også dyrere å bruke i perioder, enn hva man kanskje regnet med da bilen ble kjøpt.

Som å kjøre i revers

Fra 2025 er planen at det ikke skal være lov å selge nye fossilbiler i Norge. Ser man på registreringstallene for nye biler i Norge for tida, er det absolutt oppnåelig. Spørsmålet er likevel om det kan bli et brennhett bruktmarked av fossilbiler, fordi det er blitt såpass mye dyrere å velge nye miljøvennlige biler.

Prisøkningen på kjøp og bruk av elbiler er naturlig, mener nok mange politikere. Elbilene bruker de samme veiene og innebærer i utgangspunktet samme type ulykkesrisiko som fossilbiler. Derfor må elbiler koste det samme som andre biler.

Nå glemmer de samme stemmene gjerne å nevne at det generelt er dyrt i Norge å kjøpe og ha bil. Det er blant annet noe som henger sammen med at det i sin tid ikke var ønskelig nasjonaløkonomisk å importere biler, som jo var - og er - dyre varer. Hadde nye biler vært billigere å kjøpe, uansett drivstoff, ville det selvsagt bidratt positivt til både miljø og trafikksikkerhet.

Men om vi tror på klimaspådommene, og vi ser på hva som rent faktisk fungerer, er det å øke avgifter på elbilene nesten som å kjøre langtur i revers: Det går jo, men det er ikke veldig smart.