Samferdselsdepartementet kunngjorde for en tid tilbake en revidert byvekstavtale for Trondheims-området. Hva betyr det? Byvekstavtaler har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. For å hindre at veksten i persontransport skjer med bil og bidrar til økte utslipp, støy og dårligere framkommelighet, skal ordningen fremme gange, sykling og bruk av kollektivtransport, heter det i pressemeldingen om avtalen.
En stadig mer aktuell utfordring med denne målsetningen er at det ikke lenger selges privatbiler som slipper ut forurensing - eller lager spesielt mye støy.
Da tallene for antall nyregistrerte biler i juni nylig kom, var det nemlig med en råhøy elbil-andel igjen, og elbiler utgjør nå nær 24 prosent av alle registrerte personbiler i Norge. Hittil i 2023 utgjør elbiler 81,7 prosent av alle nyregistrerte biler.
Rundt ni av ti nye biler er elektriske også i Trøndelag. Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) kunne nylig melde at nesten 84 prosent av alle nyregistrerte biler i Trøndelag i juni var elektriske. Rundt 11 prosent var ulike bensinhybrider, mens 4,3 prosent var dieselbiler. Vanlige bensinbiler ble det registrert kun fire - 4 - eksemplarer av i Trøndelag i juni. Som denne kommentatoren har skrevet før:
Man kan like godt forby nye fossilbiler umiddelbart, for det er snart ingen som kjøper dem.
Utviklingen i en elektrisk og grønnere retning har pågått i mange år allerede.
Snart historie
– Salget av nye rene diesel- og bensinbiler er trolig i ferd med å bli historie i Norge, sa direktør Øyvind Solberg Thorsen i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) nylig.
Og om ikke elektrifiseringen av den norske bilparken skjer gjennom salget, vil politikernes ønske om et snarlig forbud mot salg av nye fossilbiler ytterligere sette fart i det grønne skiftet.
Nå er det fortsatt flest fossilbiler i den norske bilparken på bortimot tre millioner kjøretøy, men privatbilisme i Norge skjer mer og mer uten lokal forurensing. Ja, bilene er skyldige i utslipp under produksjon, og til en viss grad når de lades blant annet, men i det store og hele er elbilene fri for klimaskadelige utslipp når de brukes i lokalmiljøet.
Det er jo en grunn til at man kaller elbiler nullutslippskjøretøy.
Kutt i utslipp fra biler er helt i tråd med hva man har hatt som utgangspunkt for spesielt statlig politikk. Ulike lettelser i avgifter har vært blant de viktigste grepene for å vri bilkjøperne bort fra fossildrevne biler. Men fortsatt bruk av privatbil krasjer med hva som skjer spesielt i de store byene. Som i Trondheim. Her er det treg utbygging av nye veier og bruer, her kuttes antall parkeringsplasser og det bygges sykkelveier som knapt brukes. I Trondheimsområdet viser tallene at syklingen pussig nok er på nivå med 2016, tross all satsingen på sykkelveier i byen.
Noralf og andre næringsdrivende i Midtbyen roper om hjelp. Men er det noen som lytter?
Realiteten er likevel at det grønne skiftet kommer. Utslipp av de giftige gassene NOx fra den lokale veitrafikken har sunket med hele 53 prosent fra 1990 til 2020, skriver magasinet forskning.no, under tittelen «Bilen forurenser mye mindre enn før».
NOx er en forkortelse for nitrogenoksider, og disse gassene har lenge vært kjent for å være svært uheldige for klimaet. De forurenser lufta og bidrar til global oppvarming. Gassene, som finnes i eksos fra bilmotorer og i skorsteinene fra industrien, er også giftig for mennesker.
Utslippsfrie biler får æren
Flere tiltak er derfor innført for å redusere utslippene av NOx-utslipp. Disse ser ut til å virke, ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), som forskning.no omtaler i artikkelen sin.
De skadelige gassene er mer enn halvert de siste 30 årene, og forskere har beregnet at utslippene av NOx vil fortsette å gå ned med hele 92 prosent mellom 2020 og 2040. De helseskadelige, ørsmå forbrenningspartiklene i avgassen PM2,5 forsvinner enda raskere, viser TØI-rapporten.
Når utslippene går så drastisk ned, skyldes det at stadig flere personbiler er utslippsfrie, skriver forskerne. I 2022 var det 2,9 millioner personbiler i Norge, hvorav 600 000 var såkalt utslippsfrie. Det betyr at rundt 20 prosent av personbilene i Norge var utslippsfrie, og den utviklingen fortsetter altså med uforminsket kraft. Det ser vi selv om enkelte spør seg hva som skjer, når de ulike fordelene med å kjøpe og kjøre elbil blir mindre.
Det skjer også stadig forbedringer av teknologien i nye kjøretøy. Derfor har nye biler som går på bensin og diesel, vesentlig lavere utslipp per kjørte kilometer enn gjennomsnittsbilen. Eldre kjøretøy, som er mye mer urene, blir gradvis borte fra trafikken.
Når det er snakk om skadelige utslipp fra biler, er det først og fremst NOx og CO₂ som er problemet. Også utslippet av CO₂ går ned, skriver forskning.no. Det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra nye personbiler har sunket i raskere tempo i Norge enn i noe annet land i EØS.
En stor del av de skadelige utslippene fra veitrafikken kommer fra de tunge kjøretøyene, og med renere motorer har utslippene fra disse også gått ned, melder forskning.no.
Redusere lokal forurensing
Ja, selv miljøpartiet MDG skriver på sine nettsider at «Elbil er en viktig del av løsningen for å redusere lokal luftforurensing og støy i byene og for å redusere utslippene av klimagasser når energien kommer fra fornybare kilder».
- Vi vil videreføre elbilfordelene som momsfritak og gjeninnføre en lavere årsavgift på elbiler som regjeringen hevet i fjorårets statsbudsjett, heter det dessuten på MDG sine sider.
Hva betyr alt dette?
Det betyr i alle fall at man kan allerede nå bør begynne å revurdere forurensing som et argument for å begrense folks bruk av bil. Utslippene går ned og vil etter hvert forsvinne helt. Da gjenstår vektige argumenter som plass - spesielt i byene, vern av natur mot veiutbygging og ikke minst trafikkulykker.
Men parallelt med denne utviklingen så ser fortsatt myndighetene på bil som utelukkende forurensing. Ta Miljøpakken for eksempel. Det er en sammenslutning av staten, fylket og kommunene i Trondheimsregionen. Miljøpakken bygger i følge egen nettside «nye veger, bruer, sykkelfelt, fortau og miljøgater der du bor og reiser. Vi skal kutte køer og utslipp av klimagasser, og alle skal komme lett og trygt fram. Gjennom byvekstavtalen har vi forpliktet oss til å klare nullvekstmålet, det vil si at personbiltrafikken ikke skal øke selv om byen vokser».
Elbiler må skilles fra fossile
Miljøpakken omtaler på egne nettsider privatbiler som noe annet enn miljøvennlig reise. Slik jeg forstår det så er alt annet enn bil miljøvennlig. Men det stemmer altså ikke like godt lenger.
I en pågående annonsekampanje fra Miljøpakken, der plakater på bussholdeplassene er blant aktivitetene, fokuseres det på at «Trondheim vokser», og at alle derfor må kjøre «grønt». For meg er dette et forvirrende budskap. Er det miljøet eller plasshensyn man er opptatt av her?
For elbiler er som sagt grønne (gitt definisjonen), men de tar fortsatt like mye plass som en fossilbil. Med «grønt» mener man antakeligvis at folk skal gå, sykle eller ta kollektivtransport. Men biler er altså i stadig større grad miljøvennlige.
Og for hver eneste måned med rekorder i elbil-salg stemmer anklagene mot privatbiler mindre og mindre.
Bare så det er sagt; jeg betviler ikke at det er mange utfordringer med privatbilisme, men lokal forurensing er altså snart historisk problem. Miljøpakken kunne derfor begynt med å differensiere mellom fossilbiler og elbiler i denne statistikken. Da hadde vi fått et riktigere bilde av folks reiser.
Hvorfor mener jeg det er verdt å stille spørsmål ved den pågående «krigen mot privatbilen», som bortimot alle politikere synes å være enige om?
For meg er egen bil et uttrykk for frihet og mobilitet, men det er noe mer også. Jeg mener nordmenn har helt andre behov for bil enn folk i mange andre land. Vi lever ikke i gigantiske «blocks» som mange i Barcelona, for eksempel, med butikker, skoler og kulturelle tilbud en kort gåtur unna. Norge er ikke sentrale Europa. Vi er mer spredt befolkningsmessig, vi har lengre vei til ulike aktiviteter, mange av oss har hytte og vi vil besøke slekt og venner i andre deler av regionen og landsdelen.
At utviklingen mot et mer bilfritt samfunn ikke bare er enkelt, ser vi på utviklingen i Trondheim sentrum. Som nevnt begrenses muligheten for å kjøre til byen, og antallet parkeringsplasser kuttes. Gang på gang har MN24 intervjuet næringsdrivende som forklarer konkurser og nedleggelser med nye bussruter, færre parkeringsplasser og generelt vanskeligere tilgjengelighet for folk til Trondheim sentrum. Mange av byens gater har blitt smalere de siste årene for å gi plass til sykkelfelt, men Miljøpakkens egne tall viser som nevnt knapt noen utvikling i sykkelandelen i Trondheim.
Kanskje det er på tide å diskutere om dette fungerer til det beste for byens befolkning?
Utviklingen vises muligens på andre tall også. Midtbyregnskapet for 2022 viser nemlig en nedgang i antall mennesker i bygatene med over 11 prosent.
Færre folk i Midtbyen nå enn før pandemien
Både Trondheim kommune og Midtbyen management kan prøve å forklare dette på mange måter, men det er vel liten tvil om at mange synes det er lettere å kjøre til kjøpesentre eller til og med til nabokommuner for å handle, enn å dra til sentrum av Trondheim. På Stjørdal er det for eksempel mange og gratis parkeringsplasser rett under det store kjøpesenteret midt i sentrum. Bor man på østsiden av Trondheim er det derfor kanskje like lett og behagelig å blåse inn dit. Når nye E6 er helt ferdig vil det jo gå enda raskere.
Det kan fort gjelde andre nabokommuner også, som i tillegg stiller med store fordeler i form av tilgjengelighet på rimeligere familieboliger. Om ikke flere privatbiler skal slippes inn i Trondheim sentrum, så må jo politikerne tenke på hvordan de skal kunne kombinere bylivet med folks behov for privat transport.
Det er ikke alle behov som kan løses med buss eller sykkel.
Levanger, Verdal og Steinkjer fortjener boligskryt - Trondheim bør skjemmes
Nullutslippskjøretøy
I Nasjonal transportplan (NTP) for 2018-2029 presenterte regjeringen Solberg blant annet målet om at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy (elbiler og hydrogenbiler) fra 2025. Også andre kjøretøy skal bli mer miljøvennlige.
Om det faktisk blir slik at ikke skal selges nye fossilbiler til folk flest fra 2025, gjenstår å se. Flere eksperter og bransjeorganisasjoner mener det er altfor ambisiøst, men igjen; de forannevnte registreringstallene viser at man egentlig allerede kunne forbudt fossilbiler, uten at det egentlig hadde rammet salget.
Det som er sikkert er at denne utviklingen fortsetter, ikke minst fordi bilfabrikantene stadig kommer med nye og bedre elbiler og hybridbiler. Og da vil det være rart om man ikke snart begynner å se på privatbilen som det den stadig oftere er lokalt:
Miljøvennlig.