2023 hadde de svakeste tallene som noen gang er målt for både salg av nye boliger og igangsetting av bygging i Norge, ifølge Boligprodusentene. Administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Lars Jacob Hiim, betegnet på en pressekonferanse tirsdag 2023 som et kriseår.

I desember 2023 lå salget av nye boliger 10 prosent under nivået i desember 2022. For fjerde kvartal er det en nedgang på 18 prosent, mens nedgangen for hele året er 32 prosent.

Fall på 40 prosent

Igangsettingen av bygging av nye boliger falt med 40 prosent fra 2022 til 2023. For leiligheter er fallet hele 51 prosent

– Vi må tilbake til bankkrisen på tidlig 90-tall for å finne tilsvarende svake tall for nyboligmarkedet i Norge. Den store befolkningsveksten nå forsterker boligkrisen, sier Hiim.

Han mener imidlertid at utviklingen er i ferd med å ta seg opp, men tror utviklingen med kraftige nedbemanninger og flere konkurser vil fortsette inn i 2024.

– Nå bygges det altfor få boliger, vi håper derfor at nyboligmarkedet vil snu i løpet av 2024, sier Hiim.

Gjelder hele landet

Ifølge tallene som ble lagt fram tirsdag, gjelder den negative utviklingen hele landet. Særlig har leilighetsmarkedet i og rundt storbyene sviktet i 2023.

– Den lave boligbyggingen vil påvirke hele boligmarkedet i de kommende årene. Krisen i nyboligmarkedet rammer alle som trenger bolig fremover. Underdekningen er stor, og det vil ta tid å snu utviklingen og få boligproduksjonen opp på et nivå som dekker boligbehovet, understreker Hiim.

I følge Boligprodusentenes Forening, som representerer rundt 800 medlemsbedrifter i hele Norge, så ble det solgt 944 nye boliger i Trøndelag i 2023, mot 2197 boliger i 2022. Det er en nedgang på 57 prosent. I fjerde kvartal alene så ble det en nedgang fra 442 nye boliger i 2022, til 251 boliger i fjerde kvartal 2023. Det er en nedgang på 43 prosent.

Når det gjelder igangsetting er det like negative tall. I følge Boligprodusentene har tallene på igangsette boliger gått ned fra 2504 i 2022, til 1411 i 2022. Tallene tilsvarer en nedgang på 44 prosent for fjoråret. Isolert sett er fjerde kvartal enda dystrere. Boligprodusentene oppgir at det kun ble igangsatt 272 nye boliger i Trøndelag i fjerde kvartal, mot 1327 i samme kvartal i 2022. Det er en nedgang på 79 prosent - det største fallet i hele landet.

Tallene det henvises til er innhentet fra Boligprodusentenes medlemmer, pluss en del andre i bransjen som også rapporterer. I tillegg er det en formelberegning på toppen, slik at tallene er representativt for hele bransjen, opplyser Lars Jacbok Hiim, administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening. Det er likevel en del virksomheter i Trøndelag som ikke inngår i disse tallene.

Hatt god balanse i Trøndelag

Hiim har ikke noen spesiell forklaring på situasjonen i Trøndelag, men antyder i en epost til MN24 at det kan ta litt lenger tid før utviklingen vises i de ulike regionene:

– Trøndelag har lenge hatt god balanse i boligmarkedet, og ser ut til at det har holdt seg litt bedre enn andre deler frem til nå. Så mulig utviklingen har ligget litt etter og at det nå har slått til i Trøndelag. Det vil si det er byggekostnader og renteøkningene som er hovedårsak også her. Dette er en landsomfattende trend og i 2023 har det vært kraftig fall i hele landet og i alle boligtyper, forklarer Hiim.

– Hva er de mulige konsekvensene av så lav nyboligbygging?

– Det skaper utfordringer for alle som trenger bolig nå og fremover de kommende årene. Det blir mer krevende å finne seg en bolig enten du er førstegangsetablerer, skal flytte for å ta jobb eller trenger mer plass fordi du skal ha barn. Med så lav boligbygging legges også grunnlaget for prispress når markedet snur. I tillegg er det mange bedrifter som nå må nedbemanne enten ved oppsigelser eller permitteringer, svarer Hiim.

– Hva bør gjøres for å endre utviklingen?

– Renteutviklingen er viktig, men det trengs også tiltak fra myndighetene for å sikre boligbyggingen. Husbanken bør ha nok rammer til alle søknadene, slik at de ikke går tom som i oktober i 2023. I tillegg bør det innføres byggelånsgarantier og utbygger, og kommunene bør få tilbake tilskuddsmidler for å kunne bygge utleieboliger som er egnet for flyktninger og eldre. Utlånsforskriften bør også endres slik at det stimulerer til bygging av nye boliger som koster mindre både i vedlikehold og energikostnader, uttaler Hiim.