Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 13. desember å sette styringsrenten opp fra 4,25 til 4,5 prosent. Beslutningen var overraskende for mange, fordi mange indikatorer har begynt å peke i retning av en pågående nedkjøling av norsk økonomi. Fortsatt prisvekst og ei svak krone er blant forklaringene sentralbanksjef Ida Wolden Bache oppgir som grunner til den «iskalde julegaven».

Uansett er det nå mange låntakere som får beskjed om renteheving, og den trer i kraft i det som kanskje er årets verste tid. For i slutten av januar er det mørkt, kaldt og kontoen er tom.

Ikke siden sommeren 2003 har styringsrenta i Norge vært like høy. De siste årene har som kjent vært rene berg- og dalbanen med Norges Bank, ikke minst fordi renta var på null da pandemien traff Norge og verden med et smell. Siden har den steget jevnt og trutt, for å få bukt med prisgaloppen og den svake krona. På noen nivå synes ikke rentehevingene å bite, for arbeidsledigheten er fortsatt lav og store deler av norsk næringsliv går bra. Og det Norge Bank egentlig er ute etter er jo å dra penger ut av lomma på folk, så vi bruker mindre. I så måte kan det se ut som om vi ikke har det ille nok i landet.

Flere inkassosaker

Men det fins helt synlige, mørke skyer på horisonten. Det meldes for eksempel om en vekst i inkassosaker, slik MN24 nylig kunne melde. Bygg- og anleggsbransjen sliter av en eller annen grunn tydeligvis mer i Trøndelag enn i noen andre fylker, og flere rentehevinger kan gjøre ting enda verre, frykter inkassogiganten Intrum. Så langt i år har Intrum opprettet 20 prosent flere inkassosaker i Trøndelag enn under samme periode i fjor. Beløpene har økt med 60 prosent.

En annen av de mørke skyene over Norge kan sies å være igangsetting av nye boliger. Og igangsetting av nye boliger falt med hele 63 prosent i november. Det er full stopp i leilighetsbygging og krisen blir verre og verre, måned for måned, sier administrerende direktør i Boligprodusentene Lars Jacob Hiim til egen side. Salget av nye boliger har falt 29 måneder på rad, og boligbyggingen går med dette mot de laveste nivåene siden begynnelsen av 90-tallet.

Konsekvenser i flere år

Gjennomsnittlig årlig boligbehov i Norge er 29 384 boenheter, etter 11 måneder i 2023 er det igangsatt 10 921 boenheter. Svikten i boligforsyningen er alvorlig for de som trenger bolig. Nedbygging av kapasiteten i boligbyggingen fører til underforsyning, prispress og ha konsekvenser for arbeidsplasser, familier og verdiskapning i flere år fremover, påpeker Hiim.

Det Hiim tar opp er noe ikke bare entreprenører og arbeidstakere vil merke. Dersom den høye renta gjør at Norge vil oppleve en vedvarende nedgang i bygging av nye boliger, så kan det bety at vi har en tikkende boligbombe, som vil gå av om noen år.

For det som da skjer er at nordmenn som trenger et sted å bo - og det gjør alle uavhengig av renta - må kjempe om et langt dårligere utvalg av boliger enn ved normal utbygging. Det vil igjen bety at prisene drives oppover, og det betyr at det blir enda vanskeligere for spesielt førstegangskjøpere å komme inn på markedet. Allerede er det tøft nok, med nådeløse krav til egenkapital, inntekt og evne til å betjene lån. I tillegg er prisene på boliger allerede såpass høye i de store byene at mange ikke lenger har råd til å kjøpe.

Den profilerte eiendomsmegleren Hans Christian Espenes er blant de som har advart mot utviklingen som skjer nå. Trondheim kommune for eksempel, er forventet å øke med rundt 45 000 nye innbyggere de neste 25 årene.

– Dramatisk

– Med en dramatisk nedgang i både igangsetting og ferdigstillelse av nye boliger, kombinert med færre bygde eneboliger og høyere materialkostnader, vil dette medføre en sterk økning i boligprisene for eneboliger i årene som kommer. Og bare tenk på alle leilighetseierne som ønsker seg enebolig i fremtiden, har Espenes tidligere sagt til MN24.

Oppbremsingen i byggingen av nye boliger er allerede synlig. Dersom utviklingen fortsetter kan det altså innebære et underskudd på boliger allerede om få år. Spørsmålet er hva man kan gjøre med det? Politikerne har jo ingen praksis for eller mulighet til å beordre ei lavere rente fra Norges Bank. Stortinget kan riktignok endre det pengepolitiske mandatet for Norges Bank, som i dag er veldig knyttet til å holde inflasjonen på to prosent. Inflasjonsmålet er da også det budskapet sentralbanksjefen gjentar oftest. Det er likevel lite realistisk å tenke seg at det kommer noe nytt mandat, samme hvor mye LO og andre organisasjoner nå raser mot den høye renta, som jo rammer vanlige folk hardest.

Hva kan gjøres?

Er det da noe annet som kan gjøres for å motvirke den potensielle boligmangelen som venter om noen år? Vel, regjeringen eller kommuner kan muligens se etter noe mer direkte støtte på noe vis, ved å bestille byggeprosjekter. Kanskje kan kommuner, fylker eller stat også gjøre det enklere og billigere å bygge. Om kostnadene ved å bygge senkes, kan muligens det veie noe opp for risikoen som nå er så stor at det knapt bygges nye boliger.

Uansett er slik tiltak trolig ganske blodfattige, sett i forhold til hva som virkelig monner:

Rentekutt.

Men Norges sentralbanksjef er beinhard. Hun tror ikke på noe rentekutt før høsten 2024. Med andre ord; det kan ta lang tid før boligbyggingen øker igjen i Norge. Dermed øker sjansen for boligmangel og elleville budrunder igjen om noen få år.

For folk må ha et sted å bo - høy rente eller ikke.