11. og 12.januar arrangeres Trøndelagsmøtet igjen i Scandic Hell Amfi. Ikke uventet står temaer som sikkerhet, kunstig intelligens, energi og det grønne skiftet på agendaen. Skal du treffe profiler fra politikk, samfunnsliv og næringsliv, så er dette stedet å være: Snorre Valen (Trønderdebatt), Harry Tiller (Trondheim kommune) og Andrea Tiltnes (Adresseavisen) leder talere og debattanter som LO-leder Peggy Hessen Følsvik, samferdselsminister Jon Ivar Nygård og Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv, for å nevne noen.
Noen av foredragene heter i programmet heter:
«Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen - må vi tenke nytt?»
«Hvor går Trøndersk næringsliv? Bærekraftsbarometeret og status på næringslivet i Trøndelag»
«Kunstig intelligens - godartet gigahjerne eller destruktiv dødsstjerne?»
«Trøndelag kan få energiunderskudd om få år. Hvem skal bygge ut hva og hvem skal bidra med areal?»
For å ta det med en eneste gang: Under dette foredraget synes jeg alle skal spørre seg om hvor mange ganger de har hørt om det kommende kraftunderskuddet - og deretter tenke over hvor mange ganger de har hørt om noen løsninger på problemet. For med nyhetene om alle prosjektene som skal kobles på strømnettet, som med elektrifiseringen av offshore-installasjoner utenfor Midt-Norge, så rykker den elektriske katastrofen bare nærmere og nærmere.
Uten at det lanseres noen store planer for ny kraftproduksjon. For da må det tøffe grep til. Som å demme opp ei elv, bygge ut vindmølleparker eller gud forby; sette av plass til et kjernekraftverk.
Når det er sagt: Kanskje kan innlegget «Derfor trenger Norge kjernekraft», av Sunniva Rose, kommunikasjonsdirektør i Norsk kjernekraft, sette i gang de norske lokaliseringsmusklene.
Prat, prat, prat om kraftunderskudd i Midt-Norge. Hvem har faktisk tenkt å gjøre noe med det?
Noe annet som rykker nærmere og nærmere, eller som kanskje allerede er her, er det såkalte grønne skiftet. Men ved siden av ord som bærekraft, digitalisering og omstilling, må vel begrepet det grønne skiftet snart være noe av det mest forslitte uttrykket i dagens samfunnsdebatt.
Mange slynger begrepet rundt seg, kanskje uten å legge så mye vekt på hva det virkelig betyr. Men selvsagt er ord som bærekraft, digitalisering og det grønne skiftet noe du må få loset inn i alle strategidokumenter og forretningsplaner. Og det er jo på en måte nettopp det som er poenget med å jobbe mer bærekraftig, men da må du virkelig mene det og implementere det som en del av virksomheten din.
Utslippene fortsetter
Og det er det ikke alle som gjør. Hadde det fungert så ville jo blant annet CO2-utslippene i Norge gått ned mer. Nå er bærekraft så mye mer enn klima, men dette er et sentralt poeng. I følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) så har CO2-utslippene i Norge falt med 4,6 prosent siden 1990. Utslippene av klimagasser i Norge var bare 0,8 prosent lavere i 2022 enn i 2021. Med tanke på at norske myndigheter lover et kutt på 55 prosent innen 2030, så er ikke det akkurat imponerende.
Ett miljøgrep har virkelig monnet - men det har politikerne økt prisen på
Er det da slik at ord som bærekraft og det grønne skiftet er fine, men tomme ord virksomheter bruker for å fremstå som bedre enn de faktisk er? Grønnvasking, altså?
Så kategorisk tror jeg det er vanskelig å være, men det er helt klart mange som snakker mer enn de leverer på, når det gjelder denne viktige saken. I en undersøkelse fra 2022 viste blant annet rådgivningsselskapet Pwc til at mange trønderske bedrifter har bærekraft nedfelt i sin strategi, men samtidig er det mange som ikke har dedikerte personer til å jobbe med dette.
I 2021 presenterte Sentio Research Norge en undersøkelse om bærekraft, på oppdrag fra Sparebank 1 SMN. 600 bedriftsledere og 40 kommuner i Trøndelag og Møre og Romsdal svarte da på spørsmål om hvordan de jobber med bærekraft. Siden har både Sparebank 1 SMN og mange andre aktører fokusert ekstremt mye på bærekraft. Krav til å jobbe bærekraftig er også for lengst på vei inn i norsk og europeisk lov- og regelverk.
Mener mange bedrifter i Midt-Norge ikke kjenner denne nye grønne EU-reguleringen
Offensiv?
Men det oppdaterte bærekraftsbarometeret hos Sparebank 1 SMN har ikke en veldig offensiv inngang: «Stemningen i næringslivet har snudd, men vi ser spor av positive forventninger til hvordan bærekraft vil påvirke», heter det på bankens nettsider.
Wow.
Andre overskrifter for bærekraftsbarometeret er:
«Årets Bærekraftsbarometer viser at små og mellomstore bedrifter sakker akter ut» (når de blir spurt om nytt regelverk knyttet til bærekraft)
«Knapt 1 av 3 bedrifter i Midt-Norge forventer (fortsatt) at bærekraft vil ha en positiv effekt på lønnsomheten»
«Bedriftene tilbyr i økende grad bærekraftige produkter, men opplever liten etterspørsel»
Og ikke minst:
«Det er liten grad av involvering i bærekraftsarbeidet på arbeidsplassen»
Det er i skrivende stund ikke klart hva Sparebank 1 SMN sin bærekraftrepresentant på Trøndelagsmøtet 11. og 12.januar vil si, men han var klar i talen for et par år siden, da han i MN24 kommenterte bærekraftundersøkelsen fra Sentio:
– Hvis du bare leser avisa, så får du inntrykk av at den grønne omstillingen pågår i et rasende tempo. Slik er det derimot ikke. Det er få holdepunkter i undersøkelsen for at den grønne omstillingen er i gang blant bedrifter og kommuner i Midt-Norge. Både offentlig og privat sektor må forstå risikobildet og forretningsmulighetene som ligger i dette, sa Jan-Eilert Nilsen, leder bærekraft og krisestab i Sparebank 1 SMN.
– Nei, det er ingen grønn omstilling i gang i midtnorsk næringsliv
Annet fokus
Det både var - og er - sikkert mange som synes dette var defensivt fra bærekraftsjefen i en så stor virksomhet som Sparebank 1 SMN. Men jeg tror bare han var ærlig, og at han ville provosere næringslivet til å handle. For om man er enig i at samfunnet må omstilles i en mer bærekraftig retning, så går det etter alle solemerker altfor sakte fremover. Ikke siden 2010 har norske fornybarinvesteringer vært lavere enn hva de var i 2023, meldte NTB nylig.
«Alle» prater om bærekraft og det grønne skiftet, som sagt, men min oppfatning er at mange privatpersoner og næringsdrivende mener det nå er mye annet viktig å fokusere på. Som dyrtid, renta, matprisene, sikkerhetssituasjonen i Europa, og den pågående økningen i arbeidsledighet og konkurser.
Som forannevnte Jan-Eilert Nilsen sa om funnene i Sentio-undersøkelsen fra 2021:
– En viktig forklaring er at markedet i liten grad etterspør produkter og tjenester med grønn profil. Det er først når kundene begynner å etterspørre grønne tjenester at bedriftene kommer etter. De må ha inntjening og tilbyr det som etterspørres, sa Nilsen.
Så det blir spennende å høre hva Jan-Eilert Nilsen og de andre sier under Trøndelagsmøtet. Har verden gått fremover, eller kjenner vi alle en motbevegelse? Er offentlige og private virksomheter i Midt-Norge i ferd med å legge om driften i en grønn retning?
Eller er det grønne skiftet blitt det grønne siget?