For ikke lenge siden kom tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som i korthet lager grunnlaget for lønnsoppgjørene. Med en anslått prisvekst i år på 4,1 prosent, kan det ligge godt til rette for at trenden med nedgang i reallønna skal snus. I Norges Banks siste prosedyre ligger det inne en forventning om at lønnsveksten i Norge i 2024 blir på fem prosent.

Lønnsveksten i år må overstige 4,1 prosent for at folk reelt sett skal få mer å rutte med. Og siden rentebanen til Norges Bank tar høyde for en lønnsvekst på fem prosent i år, må den overstige fem prosent for at lønnsveksten skal legge ytterligere press på renta, såfremt ikke andre forhold avviker vesentlig fra forventningene, som det heter.

Og det er allerede etablert en utstrakt forventning om betydelig lønnsvekst i år i brede lag av yrkeslivet. Fellesforbundet har allerede vedtatt «økt kjøpekraft» som grunnlag for sitt krav. Selv om det i år er et hovedoppgjør, er det bare penger som ligger på forhandlingsbordet, ifølge forbundsleder Jørn Eggum til NTB for noen dager siden.

Leder Mette Nord i LOs største forbund, Fagforbundet, sier hun er glad for at kommune- og sykehusansatte fikk reallønnsøkning i fjor, men mener TBU-tallene bekrefter at det er behov for å gi økt kjøpekraft til alle grupper også i årets oppgjør.

Klar tale lokalt

Også lokalt er det klar tale fra de fagorganiserte. i et intervju med MN24 nylig gikk en rekke fagforeningsprofiler i Trøndelag ut og krevde en solid lønnsøkning.

– Vi må ha økt kjøpekraft. Det vil si at vi må ha mer pæng, sa Ståle Lund i Fellesforbundet i LO.

Fra sitt kontor i Folkets Hus i Trondheim mener Lund at det er store forventninger om at etter årets lønnsoppgjør, skal vanlige lønnsmottagere, for første gang på tre år, få reell økning i kjøpekraften.

I 2022 og 2023 var det mange arbeidstagere som ikke fikk økt kjøpekraft, påpekte Lund. I fjor trodde LO at de etter en streik hadde fått lønnstillegg som ville sikre dem økt kjøpekraft. Men så kom inflasjonen og ødela alt. I 2023 økte konsumprisindeksen med 5,5 prosent. Statistisk sentralbyrå karakteriserer prisveksten i fjor som «bemerkelsesverdig høy».

Signalene om å virkelig stå på krava dette året, kommer helt fra toppen i fagbevegelsen.

Det kan bety at lønnsoppgjør blir til lønnsopprør:

– Vi er beredt til å ta en streik for å få det som er rettferdig, det som er rett, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik da hun talte til LOs representantskap nylig.

– Vi skal ha vår del av kaka. Og en rettferdig fordeling. For det er faktisk rom for et godt og solid lønnsoppgjør. Eksportinntektene er historisk høye og industrien har gode tider, sa LO-lederen.

Rentebanen

Og i bakgrunnen finner vi sentralbanksjef Ida Wolden Bache, sikkert med en og annen bekymringsrynke i panna. For selv om Norges Bank nylig kom med en gladmelding om at folk trolig får reallønnsvekst i år, og at renta blir i ro, vil det alltid være en fare for at et galopperende lønnsoppgjør ender opp i fravær av rentekutt eller i aller verste fall; nye renteøkninger. Skal folk ha veldig mye mer lønn, vil det nemlig bety at inflasjonen kan skyte ny fart, og da kan Norges Bank fort finne på å endre sine spådommer om hvor renta går fremover.

Kjetil Martinsen i Swedbank påpeker overfor E24 at en lønnsvekst på fem prosent over tid ikke er forenelig med en stabil inflasjon på to prosent, som er målet Norges Bank styrer etter. Om det blir en lønnsvekst på nærmere seks prosent, for eksempel, kan man nok derfor se langt etter forventede rentekutt i 2024. Ei fortsatt høy, eller til og med økt rente, vil naturlig nok påvirke hvor mye folk sitter igjen med i lommeboka. Og det er tross alt viktig etter tre år uten reallønnsøkning.

– It’s the economy, stupid, som Bill Clinton brukte å si, for at valgkampmedarbeiderne skulle forstå hva som var viktig for å vinne folks hjerter og stemmer.

Det er jo flere tegn på at pengebruken i Norge ikke akkurat er dempet, tross renteøkninger og såkalt dyrtid. Reiseoperatørene melder om full fart på vinterferie både i Norge og i utlandet.

– Alle charterflyene våre fra Værnes er helt fulle i uke 8. Eneste muligheten er å kjøpe en pakkereise basert på rutefly, skrev Marie-Anne Zachrisson hos Ving Norge i en e-post til Adresseavisen nylig.

Også hos skidestinasjonene er det lite å merke til den såkalte dyrtida:

– Her er det fullt kjør. Vi merker at folk ikke dropper vinterferien, sier destinasjonssjef for Skistar Åre, Sebastian Thomasson til Adresseavisen/MN24.

I tillegg til ellevill pengebruk på ferier, så går norsk økonomi ellers ganske godt - tross meldinger om mange konkurser og bedrifter som sliter. Og selv om det er dårlig med nyboligsalg, så er prisene stigende på eiendom i de store byene. Så da er spørsmålet: Kan årets lønnsoppgjør bli så godt for arbeidstakerne, at det rett og slett bidrar til ny inflasjon? Og kan nordmenns pengebruk forsterke dette?

Akkurat nå synes det ikke som om slike potensielle konsekvenser er så veldig fremtredende i lønnsdebatten. De aller fleste synes å være enige om at 2024 kan bli et år for reell økning i lønna - selv om arbeidsgiverne i NHO prøver å holde igjen, med argumentasjon som at årslønnsveksten i industrien ble lavere enn anslått i fjorårets mellomoppgjør.

– Lønnsomheten i industrien bedret seg også i 2023, men med forskjeller mellom ulike næringsgrupper. En svakere krone medførte at konkurranseevnen ble styrket i fjor, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.

Frontfagmodell under press

Henvisningen til lønningene i industrien er ikke tilfeldig. Den såkalte frontfagmodellen, som i likhet med trepartssamarbeidet har lange tradisjoner i Norge, betyr i korthet at man ser til disse yrkesgruppene for å avstemme hvor resten av landet skal ende opp lønnsmessig, siden det er industrien som møter internasjonal konkurranse på både produkter, priser og lønninger. De siste årene har oppslutningen om frontfagmodellen slått sprekker, også innad i fagbevegelsen, så det spørs hvor langt slike argumenter når.

Blant annet fikk de statsansatte i Norge i følge Nettavisen en lønnsøkning på 6,4 prosent i 2023, mens nøkkeltallet for LOs én million medlemmer - hvorav mange i frontfagene - var 5,2 prosent, som igjen var rammen for frontfaget i 2023. Det betyr at oppgjørene skulle ligge innenfor dette, noe som altså ikke skjedde. Det er 175 000 som er ansatt i staten i Norge, så det er klart dette får betydning for den norske lønnsutviklingen og tilliten til frontfagmodellen.

Alt dette betyr egentlig bare at det i år er veldig mange som forventer en skikkelig lønnsøkning i år. Det kan gå, men er kravene altfor høye, vil NHO og andre arbeidsgivere si nei.

Og da kan LO-Peggy fort trykke på den store, røde streikeknappen.