Torsdagens eiendomsnyhet i Trondheim slo ned som en liten bombe: Odd Reitan og hans familieselskap, kjøper gjennom Reitan Eiendom og E C Dahls Eiendom opp Entra sine 13 eiendommer i Trondheim.

Knut Efskin i Norion næringsmegling var ikke snau, og kåret handelen til «tidenes største» i Trondheim, og en av de største i Norge de siste årene.

6,45 milliarder kroner legger Reitan & co. på bordet for eiendommer som Rockheim, Tollboden og Powerhouse-bygget, for å nevne noen av adressene som nå skifter eier. Grunnarbeidet har Odd Reitans eiendomssersjanter Trond Mellingsæter i Reitan Eiendom og Svein Erik Nordbotten i E C Dahls eiendom stått for.

– Jeg bare betaler, sa Odd Reitan til Adresseavisen, da han uttalte seg om kjøpet.

Og penger har han jo nok av.

Kundene betaler

I siste instans er det penger fra alle kundene til Rema 1000-sjef Ole Robert Reitan, og de andre kundene i det stadig mer diversifiserte Reitan-systemet, som er med og betaler denne eiendomshandelen.

I tillegg kommer det nå en betydelig sum penger fra det Magnus Reitan-drevne Reitan Kapital, som forvalter en del av «cashen» som kommer fra dagligvare og andre deler av konsernet på Lade Gaard. 2023 ble for øvrig Reitan Kapitals beste år noensinne, med et porteføljeresultat på 1,25 milliarder kroner.

Reitan Eiendom hadde på sin side over 400 millioner kroner i resultat før skatt i 2022, og åtte milliarder kroner i eiendeler. E C Dahls eiendom hadde 7,5 milliarder kroner i bøkførte eiendeler i 2022.

Da har man penger til mer enn smør på brødskiva, selv om priskrigen innen dagligvare raser videre.

Dagligvarereferansen er ikke tilfeldig. Det er en direkte linje mellom de enorme inntektene dagligvare har generert siden Odd Reitan startet den moderne dagligvarevirksomheten med butikken Sjokkpris i St. Olavs gate i 1972, til de pengene som samme Reitan har pøst inn i eiendom de siste årene.

Det aller ferskeste eksemplet er Rebus, som MN24 nylig kunne fortelle om. Det er Rebus Handelseiendom skal bli Reitans nye storsatsing, og et stort antall nye butikkeiendommer er på trappene over hele landet.

Tar man Entra-kjøpet nå og legger det sammen med investeringene i Britannia Hotel og Posten Moderne på andre siden av gata, så er det snakk om kanskje så mye som 8–10 milliarder kroner i eiendomsinvesteringer bare i Trondheim de siste årene.

Ikke mye kuttisme, der altså.

Milliardinvesteringer

Odd Reitan er ikke alene om å være et eksempel på kobling mellom dagligvare og eiendom. En annen trøndersk dagligvareaktør, Bunnpris, gir inntrykk av å tenke differensiering på litt samme måte.

MN24 kunne for en tid tilbake fortelle at I .K. Lykke, konsernet som eier Bunnpris-butikkene, har 75 hel- og deleide eiendommer på til sammen 120 000 kvadratmeter. De lette omtrent samtidig etter en utviklingsdirektør, som kunne dra spesielt eiendomsarbeidet videre.

- Så langt har det omtrent bare vært et sted å ha pengene, men nå skal vi begynne å utvikle, fortalte toppsjef Christian Lykke.

Et eksempel på dette er en artikkel i Adresseavisen fra 2020, der Lykke fortalte at I.K. Lykke-konsernet ville bygge boliger og utvikle opptil ti eiendommer i Trondheim og omegn de kommende årene. Investeringene kunne komme opp i 1-2 milliarder kroner, bekreftet Lykke. Et leilighetsbygg på Havstad på Byåsen, der det ligger og skal ligge en Bunnpris-butikk på bakkeplan, er ett av resultatene av denne strategien.

At byarkitekten i Trondheim har slaktet prosjektet, tror jeg ikke Christian Lykke mister nattesøvnen av. Dette er en del av omstillingen og re-orienteringen av et tradisjonelt dagligvareselskap.

For å lage omelett må man som kjent knuse noen egg. I den grad man får kjøpt noen i butikken, da.

Et enda ferskere eksempel på ekteskap mellom dagligvare og eiendom, er det som skjer på en annen side av byen. MN24 kunne nylig fortelle om et stort utbyggingsprosjekt på Nardo, som skal forvandle ei tomt med tre eneboliger og fire tomannsboliger til over 100 nye leiligheter og næringslokaler.

Gigantselskap

NP Utvikling AS, som eies halvt om halvt av Norgesgruppen Eiendom Midt-Norge AS og Barlindhaug Eiendom AS, har kjøpt et område på ca 7,5 dekar på Nardo bestående av eksisterende småhusbebyggelse. Eiendommene er kjøpt med formål om regulering og realisering av ny bebyggelse bestående av dagligvarehandel og leiligheter. Prosjektet har fått navnet Nardoporten.

Som mange har skjønt allerede, så er det Norgesgruppen som er nøkkelordet her. Gigantselskapet Norgesgruppen eier dagligvarekonsepter som Meny og Kiwi, og er en sterk konkurrent av både Rema 1000 og Bunnpris.

Som om ikke alt dette er nok, mener jeg det er mulig å knytte Coop til denne generelle utviklingen også. Coop Midt-Norge Eiendom eier og forvalter en eiendomsmasse på totalt 320 000 kvadratmeter fra Mo i Rana i nord til Røros i sør, og innbefatter rundt 320 eksterne utleieforhold.

Virksomheten forvalter også flere større kjøpesenter, bla. Mo Handelspark, City Lade og Coop Midt-Norges del av City Syd. Coop Midt-Norge har 8,4 milliarder kroner i omsetning per år.

Coop, som strengt tatt startet som enkle samvirkelag, genererer i likhet med Reitan, I.K. Lykke og Norgegruppen fortsatt enorme inntekter på tradisjonell dagligvarehandel. Coop Midt-Norge sine 131 butikker omsatte derfor til sammen for 8,7 milliarder kroner i 2023. Dette er en vekst på 412 millioner kroner, eller fem prosent mot året før.

Hvorfor er det da så kort vei mellom dagligvare og eiendom?

Det er nok flere årsaker. Dagligvarebransjens investeringer innen eiendom, har dype røtter i bransjens natur og konkurransestruktur. Viktigheten av å ha den perfekte beliggenheten for butikkene, er noe som driver dagligvarekongene over til å bygge og eie lokalene selv. Gjerne med boliger eller annen passende virksomhet i samme bygg.

Men det er flere faktorer som bidrar til at dagligvarebedrifter legger betydelige ressurser inn i eiendomsinvesteringer:

Lokalisering og tilgjengelighet. En nøkkelkomponent for suksess innen dagligvarehandel er beliggenheten av butikkene. Eiendomsinvesteringer gir selskapene muligheten til å sikre gunstige steder, som er lett tilgjengelige for kundene.

Kostnadsbesparelser. Å eie eiendommen der butikken er plassert, gir dagligvarekjeder muligheten til å unngå økende leiekostnader over tid. Dette kan være spesielt gunstig på lang sikt, da selskapene kan redusere sine driftskostnader og opprettholde større kontroll over sine økonomiske forpliktelser.

Stabilitet og forutsigbarhet. Eiendomsinvesteringer gir en viss grad av stabilitet og forutsigbarhet for dagligvarekjedene. Ved å eie sine egne eiendommer, er selskapene mindre utsatt for markedssvingninger og leieprisøkninger som kan påvirke lønnsomheten.

Bransjens kapitalkrav. Eiendomsinvesteringer gir dagligvarekjedene muligheten til å diversifisere sine investeringer og bruke kapital på en måte som kan være gunstig for selskapet som helhet. Dette kan inkludere å kjøpe og utvikle nye eiendommer, modernisere eksisterende butikker eller investere i infrastruktur som forbedrer logistikken.

Merkevarebygging og kundelojalitet. Å ha en stabil og synlig tilstedeværelse gjennom eide eiendommer bidrar til å styrke dagligvarekjedens merkevare. Kundene kan utvikle en sterkere tilknytning til butikken når de ser den som en fast del av samfunnet. Dette kan også bidra til å bygge kundelojalitet over tid.

Fleksibilitet og tilpasningsevne. Eiendomsinvesteringer gir dagligvarekjedene større fleksibilitet til å tilpasse og omorganisere butikknettverket i tråd med endringer i forbrukeratferd og markedsforhold. Dette gir dem en fordel i å kunne tilpasse seg nye trender og opprettholde en konkurransedyktig posisjon.

Investering i bærekraft. Noen dagligvarekjeder investerer nå også i eiendom som støtter deres bærekraftsinitiativer. Dette kan inkludere oppføring av energieffektive bygninger for eksempel, eller andre ting som kan ha langsiktige fordeler både fra et miljømessig og økonomisk perspektiv.

Økonomisk vekst

I sum representerer eiendom en strategisk tilnærming for dagligvarebransjen, som lar dem sikre optimale plasseringer, redusere kostnader over tid, og bygge en solid plattform for bærekraftig vekst og suksess.

Til slutt handler alt dette likevel om bunnlinja: Økonomisk vekst og overskudd for eierne.

Ingen skal ta fra Odd Reitan at han bruker mye penger på det han mener er til byens beste, men både han og de andre nevnte aktørene, driver god gammeldags business. Og da må man hele tiden utvikle virksomheten og sørge for å ha flere bein å stå på.

Og så lenge vi forbrukere fortsetter å legge igjen rekordmange kroner hos landets altfor få dagligvareaktører, vil pengene strømme videre ut til stadig nye eiendomsprosjekter.

Om de ikke kvitter seg med dagligvaredelen, da.

For det er jo mye styr med prispress, kravstore kunder og kritiske politikere som går ut i media og anklager dagligvarebransjen for griskhet. Dagligvarekjedene ble for eksempel anklaget for at deres prisjeger-samarbeid hadde et klart konkurransebegrensende formål. Dagligvarekjedene risikerte å få tidenes største overtredelsesgebyr for ulovlig prissamarbeid. Boten var ti prosent av de tre største dagligvarekjedene, Coop, Norgesgruppen og Rema 1000, sin omsetning i 2019.

Samme dag som Entra-kjøpet ble kjent, kom meldingen om at Konkurransetilsynet dropper den alvorligste anklagen om prissamarbeid mot dagligvarekjedene.

Da trakk nok dagligvarekongene et lettelsens sukk. Men kanskje tenkte de også at «det er jaggu mye mindre bråk med eiendom».

Deler av denne kommentaren er skrevet med støtte av innhold fra ChatGPT.

Rettelser: I første versjon av artikkelen ble kjøpesummen fra Reitan oppgitt til 6,35 milliarder, men riktig sum skal være 6,45 milliarder. Fornavnet til Svein Erik Nordbotten var heller ikke med. Også dette er rettet.