På oppdrag for Samferdselsdepartementet har Menon Economics nylig gjennomført en evaluering av omorganiseringen av veisektoren, ved introduksjonen av det statlig eide Nye Veier.

I korthet konkluderer rapporten med at Nye Veier gjør samfunnsoppdraget sitt, og gir oss flere og tryggere veier for mindre penger. I følge rapporten hos regjeringen.no er det en del av suksessen at Nye Veier har evnet å levere godt på sitt samfunnsoppdrag, samtidig som at Statens vegvesen i betydelig grad har maktet å redusere kostandene i etterkant av etableringen av Nye veier.

Resultatene i form av kostnadsreduksjon dokumenterer også at målestokkonkurransen mellom Nye Veier og Statens vegvesen har fungert etter hensikten. I sine årsrapporter dokumenterer Statens vegvesen bedret leveranse, også på områder hvor de ikke har målestokkonkurranse med Nye Veier.

Målestokkonkurranse er ett av flere virkemidler et departement kan bruke for å bedre effektiviteten. Dersom omfang av målestokkonkurranse mellom Statens vegvesen og Nye Veier i fremtiden reduseres, er det grunn til å anta at gevinstene som er oppnådd på sikt vil reduseres betydelig, heter det i rapporten.

Altså: Mindre konkurranse vil svekke Statens vegvesen.

Flere suksessfaktorer

At man har fått mer for pengene medfører også bedre måloppnåelse på andre målsetninger i Nasjonal transportplan (NTP) som «reduksjon i antall drepte og hardt skadde» og «enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet». Effektene knyttet til «effektiv bruk av ny teknologi» og «bidrag til oppfyllelse av Norges klima og miljømål» er mer usikker, men slike faktorer teller uansett med når man vurderer om Nye Veier er en suksess eller ikke.

Alt dette er en ganske klar beskjed om at opprettelsen av Nye Veier i 2016, under daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP), i utgangspunktet er en suksess.

Nå ulmer det riktignok under overflaten, men mer om det senere.

I tillegg til selve veibyggingen har opprettelsen av Nye Veier også ført til at Statens Vegvesen i betydelig grad har klart å redusere kostnadene sine, heter det i rapporten.

«Resultatene dokumenterer at målestokkonkurransen mellom Nye Veier og Statens vegvesen har fungert etter hensikten,» skriver Menon i rapporten.

Rapporten om Nye Veier har ikke fått massiv omtale i media, men ble omtalt noen steder da den kom ut 12.desember. Bare noen dager før, den 5.desember, publiserte paradoksalt nok Adresseavisen en artikkel i en tilsynelatende endeløs saga om den trøblete utbyggingen av nye E6 mellom Ranheim og Værnes. Det var jo den spanske entreprenøren Acciona som skulle bygge nye E6 for Nye Veier, og planen var ferdigstilling i 2025.

Slik går det som kjent ikke.

I mai 2022 stanset E6-arbeidene opp ved Stavsjøfjelltunnelen, etter at det gikk et skred over veien. Så kom nyheten om funn av kvikkleire i samme område, og spørsmålet om veien må flyttes. Og like før nyttår ble Nye Veier saksøkt av entreprenøren.

Senere kom det frem at prosjektet kan bli to år forsinket, og at Nye Veier og Acciona bryter kontrakten. I følge skilsmisseavtalen, som ble signert i slutten av oktober, må Nye Veier betale 357 millioner kroner som «oppgjør for avbestillingen». De må også betale 2,9 milliarder kroner for jobben som er gjort, og 35 millioner kroner som kompensasjon for underleverandører. Det er derfor blitt stopp i utbyggingen av ny E6 mellom Ranheim og Værnes.

Først nå rett før jul, begynner noe å skje.

Nye Veier kunngjorde 19.desember den første av flere konkurranser for utbygging av ny E6. Den første konkurransen omfatter prosjektering og bygging av firefelts vei med fartsgrense 110 km/t mellom Ranheim og Sveberg. Kontraktsverdien er cirka 2,2 milliarder kroner eksklusive moms. Arbeidet skal være ferdig før sommeren 2027.

Resten av E6 mellom Ranheim og Værnes? Hvem vet.

Uansett hvem som har rett i denne krangelen, så er det privatbilister, transporttrafikk og kollektivtrafikk som blir skadelidende. Ja, forsinkelsene koster mye penger for avtalepartnerne, men også næringsliv og offentlig virksomhet blør penger på grunn av forsinkelsene.

Tilbake til rapporten om Nye Veier. Dokumentet avslutter med å advare om at gevinstene oppnådd gjennom målestokkonkurransen kan bli redusert dersom den politiske støtten til Nye Veier avtar.

Bulker i tilliten

Det er nok en åpenbar konklusjon, men tilliten til Nye Veier kan ha fått flere alvorlig bulker den siste tida. E6-prosjektet nord for byen er ikke den eneste fartshumpen i midtnorsk veibygging. 22 september 2021 sa Nye Veier opp kontrakten med FCC Construccion (FCC) om bygging av 110 km/t motorvei på E6 Ulsberg-Vindåsliene.

Oppsigelsen skjedde nesten to år etter kontraktinngåelsen. Først 24. november 2023 signerte Nye Veier kontrakt med Skanska, i arbeidsfellesskap med Johs J. Syltern AS, om prosjektering og bygging av ny E6 mellom Berkåk og Vindåsliene. Rambøll skal være med som rådgiver. Byggestart er planlagt i 2024, og da kan veien åpnes for trafikk i løpet av 2027.

De siste årene er det flere politikere og andre som har vært uenige med Nye Veier om hvordan veier skal bygges, som i forbindelse med håndteringen av Kvålsbekken på E6 sør for Trondheim, der også Statsforvalteren refset Nye Veier for sin fremgangsmåte.

Folk flest var heller ikke imponert over nye E6 mellom Kvål og Skjerdingstad i februar i 2022, da det humpet og ristet bare verre når man kjørte på den nye asfalten. Byggherre Nye Veier satte ned en ekspertgruppe som skulle finne årsaken til ujevnhetene på nyveien, og det viste seg at vann som frøs til is under asfalten kan ha gitt en humpete E6.

Og humper for Nye Veier.

Kritisk fagbevegelse

Fra enkelte innen fagbevegelsen har det også kommet mer prinsipiell kritikk mot Nye Veier, som at selskapet gjør veibygging mindre demokratisk. Lokalpolitikere bør være langt mer opptatte av hvem som eier vegene og hvordan de blir finansiert, mener Alf Edvard Masternes, leder av FLT i Statens vegvesen i Fri Fagbevegelse i februar 2022. Han etterlyser mer åpenhet, fremfor at beslutninger tas i lukkede styrerom.

Høyre og Frp mener uansett at den ferske rapporten om organiseringen av veisektoren bør være et tydelig svar til regjeringen på at debatten om avviklingen av Nye veier kan legges død. SV fastholder at opprettelsen av selskapet var et feilgrep, melder bladet Byggeindustrien.

Også partiet Rødt og Fellesforbundet har meldt seg på i kritikken. I en artikkel i Aftenposten tidligere i år tok de til orde for å putte «Nye veier tilbake på tuben»:

– Vi trenger ikke to statlige enheter som konkurrerer med hverandre på vei, sa Jørn Eggum i Fellesforbundet til Aftenposten, og mente Nye Veier bare kan legges inn under Statens vegvesen.

For i motsetning til Statens vegvesen bestemmer Nye Veier selv hvordan og i hvilken rekkefølge de skal bygge veiene de har ansvar for. De to mener selskapet straffer kommuner som kommer med innsigelser ved å legge deres veiprosjekter nederst i bunken.

Og som om ikke alt dette er nok, så smalt det fra tidligere ordfører i Trondheim, Rita Ottervik. Til Adresseavisen nylig sa hun at E6 Øst «er en skandale». Hun levnet liten ære til Nye veier og Solberg-regjeringen.

– E6-saken er hårreisende: Vi i Trondheim ble pisket til å vedta reguleringen i et bestemt bystyremøte – hvis ikke gikk saken fra oss. Og så blir veien verre enn den var!

Utsettelsene på E6 skyldes nok flere samtidige faktorer, slik det gjerne er når noe går skikkelig galt. I diskusjonen om det som har skjedd er det likevel mange som undrer seg over at selskap uten umiddelbar lokal kunnskap og kompetanse får en så viktig avtale. Utenlandske aktører kan sikkert vinne anbudskonkurranser, men når arbeidet skal gjennomføres i midtnorsk vær og vind har de muligens større utfordringer enn de norske. Det er jo også grunn til å undre seg over at det skal ta så lang tid å få på plass nye avtalepartnere for å gjøre ferdig veistrekningene.

Omkamp?

Uansett hvordan man snur og vender på det: Suksessen Nye Veier har fått noen skikkelige bulker de siste årene. I sommer ba Adresseavisen på lederplass om en granskning av Nye Veier, etter alt som har skjedd. Spørsmålet er om alt som er kommet frem, er nok til at kritikerne kan starte en omkamp om Norges nye måte å bygge veier på. Menon-rapporten er jo sånn sett et argument for å beholde Nye Veier.

– Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil utrede hvordan utbygging, drift og vedlikehold av veier skal organiseres med bakgrunn i at stadig flere utbyggere og veieiere gir fare for økte kostnader, mer fragmenterte fagmiljøer og mindre sammenhengende utbygging. Rapporten som Samferdselsdepartementet har mottatt er sammen med andre innspill fra sektoren et viktig bidrag til dette utredningsarbeidet, og jeg vil takke Menon Economics for arbeidet. Vi legger opp til at arbeidet med å utrede organisering av veisektoren omtales i kommende Nasjonal transportplan 2025-2036, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård etter at rapporten kom.

Det sitatet er på sedvanlig politiker-vis fullt av forbehold. Men det er i alle fall ikke noen fredning av Nye Veier.

Og er det noe dagens regjering er blitt kjent for, så er det jo å reversere avgjørelser fra tidligere regjeringer.