Tirsdag kom det tall som viser at boligprisene i Norge følger det som ekspertene kaller en «svak utvikling». Det betyr at de ikke stiger noe særlig. For spesielt førstegangs boligkjøpere er dette godt nytt, men for alle som besitter og skal selge bolig, er dette mindre lystig lesing. På et overordnet nivå er det imidlertid mer betryggende, fordi galopperende boligpriser ville ha medvirket til å presse opp prisnivået i Norge enda mer.

Det har kommet flere nyheter de siste ukene, som peker i retning av en nedkjøling i økonomien. Ved en feil publiserte Norges Bank for et par uker siden et foreløpig tallmateriale fra det som heter Regionalt nettverk. Glippen skjedde i forbindelse med et foredrag Wolden Bache holdt på en LO-konferanse nylig. Det som er ekstra interessant med det, er ikke bare at det var en «tabbe» som Norges Bank kaller det, men det den faktisk inneholdt. Samlet sett ventes det i følge rapporten uendret aktivitet i fjerde kvartal og en nedgang på 0,3 prosent i første kvartal neste år.

– Denne rapporten viser et svakere konjunkturbilde enn det Norges Bank hadde sett for seg. Det har vært veldig på vippen om man skulle få en heving til i desember, men dette peker i retning av at renten holdes uendret, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

Store forskjeller

Det går frem av den lekkede regionalt nettverk-undersøkelsen at det er stor forskjell på de ulike næringene i Norge. «Oljeleverandørene ser for seg en klar oppgang, mens bedriftene innenfor bygg og anlegg venter et betydelig fall i aktiviteten», skriver Norges Bank, i følge næringslivsavisa E24. Innen bygg og anlegg ventes et fall på 1,7 prosent i fjerde kvartal, mens det ventes et fall på 2,2 prosent i første kvartal neste år. På motsatt side er det for oljeleverandørene ventet vekst på to prosent i fjerde kvartal og 1,7 prosent i første kvartal.

Rapport-tabben kan - og jeg understreker «kan» - være ett av flere tegn på en nedkjøling av norsk økonomi. Flere eksperter mener at norsk økonomi begynner å bære preg av de siste to årenes rentehevinger.

Akkurat slik Norges Bank ønsker det.

Den nevnte rapporten skaper tvil om den lenge ventede neste renteheving fra Norges Bank i møtet 14. desember. De siste dagene har kanskje derfor, noen økonomer og investorer antydet at det nå heller mot uendret rente i desember.

Og i disse dyrtider er jo ingen renteheving nesten en liten gave i seg selv.

Ellers ser vi jo alle nå en viss økning i arbeidsledighet, selv om den er liten, slik som i Trøndelag med 14,7 prosent økning i arbeidsledigheten i oktober fra oktober i fjor, og en liten økning i november. Bygg- og anleggsbransjen er blant de med størst økning, fordi det er mindre interesse og evne blant folk til å kjøpe ny bolig. Men i all hovedsak er det fortsatt lav arbeidsledighet, som tyder på at norsk økonomi egentlig er ganske sterk. Videre er det en økning i antall konkurser, selv om bildet egentlig er ganske flatt sett mot normalårene som 2019. Og det er en økning i antall inkassosaker mot spesielt unge mennesker.

Når det gjelder bolig så viser tallene som kom tirsdag, at prisene er ganske flate. Det kan også være et argument for Norges Bank i retning av ikke å sette opp renta i denne omgangen.

Internasjonal nedkjøling

Også internasjonalt er det tegn på at økonomien er i ferd med å kjøles ned - om ikke fryse ned. Sveriges BNP falt med 0,3 prosent i tredje kvartal. I andre kvartal falt BNP hos broderfolket med 0,8 prosent. Dermed er Sverige i det som mange regner for å være en teknisk resesjon med negativ vekst to kvartaler på rad.

Ferske BNP-tall viser dessuten at Finlands økonomi ble svekket i tredje kvartal. I perioden sank brutto nasjonalprodukt med 0,9 prosent. Det siste året har 4dessuten prisveksten i Eurosonen vært på bare 2,4 prosent.

– Dette er supre nyheter og en fin førjulsoverraskelse til sentralbanken både i Europa og Norge. Det gjør at inflasjonspresset avtar og at rentene kan settes ned raskere, trolig allerede på nyåret i EU, skriver sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank i en epost til NTB.

Jeg synes dette på en god måte viser utfordringene for Norges Bank. Norges Bank har jo økt renta gang på gang de siste par årene, for å holde inflasjonen i sjakk og i tråd med mandatet om en to prosent økning.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har jo hele veien varslet at det som gjøres, er for å kjøle ned norsk økonomi, så ikke priser og lønninger galopperer av gårde, og gjør Norge mindre konkurransedyktig. Hun har også den svake krona som et slags ris bak speilet, selv om mer og mer tyder på at det er ganske fundamentale ting i norsk økonomi som gjør at krona er svak, som skattenivå og lite forutsigbarhet for internasjonale investorer.

Som en supertanker

Uansett er en nasjons økonomi som en supertanker til havs; den kan ikke starte eller stoppe på flekken. Ja, med enkelte ekstreme unntak, da. Som en pandemi, en krig eller finanskrise. Da kan ting skje raskt. Men stort sett må man være dyktig på å tolke de ulike økonomiske indikatorene godt, slik at det ikke blir for mange brutale bråstopper og hesblesende sjokkstarter i landets økonomi.

Spesielt den tida vi lever i nå, antar jeg volder Norges Bank hodebry. Sentralbanken er jo en selvstendig institusjon, men arbeider ikke i et vakuum. All retorikk og press fra politikere og organisasjoner som LO, blir sikkert registrert. Samtidig ser man at de store økonomiske indikatorene nå står og vipper. Skal Norges Bank sette opp renta igjen, mens norsk økonomi allerede er i ferd med å bremse opp? En renteøkning kan da være som å sette på håndbrekket mens farten allerede har avtatt.

Da er det ikke en nedkjøling lenger, men en nedfrysing vi fort snakker om.

Og det er det ingen som ønsker seg.

7.desember, kl 10.15: Opplysningen om neste rentemøte i kommentaren ble endret fra 7.desember til 14.desember.