I minst fire år på rad har trøndere og andre nordmenn fått en stadig mer kostbar «julegave». Kraftprisen i desember har bare gått én vei, fra 37,5 øre per KWh i 2019, til 1,81 kroner på tampen av fjoråret.
Vanlige husholdninger fikk regninger på i overkant av 3000 kroner (etter strømstøtte) for desember i fjor. I år kan vi også regne med historisk høye matpriser og stadig dyrere boliglån.
Trondhjemmer Tom Darell er sjef for den europeiske kraftbørsen Nord Pool. Han svarer ikke ja eller nei på om strømmen blir dyr i vinter.
– Jeg tror ikke vi får noen ny ekstremsituasjon i Midt-Norge de neste månedene slik vi opplevde i flere norske områder siste del av 2022. Analytikere forventer at det kommer inn 150-200 TWh ny fornybar kraft i Europa i år, sier Darell.
– Riving av vindturbiner vil være en katastrofe for Midt-Norge
Spiser opp overskuddet
På det verste, i uke 48, kostet strømmen i snitt 2,6 kroner per kWh – elleve ganger så mye som i uke 45. Selv om Midt-Norge ligger gunstig mellom norske og svenske regioner med kraftoverskudd.
Darell minner gjerne om at Midt-Norge så lang i år har vært kontinentets fjerde billigste strømsone.
– Midt-Norge har også overskudd, men det er ikke stort. Både her og i resten av Norge spises det opp av elektrifiseringen, forklarer Darell.
– Hvor mye dyrere blir strømmen hvis turbinene på Fosen plukkes ned?
– Vi har ikke regnet på det, men Fosen-vinden betyr mye. Vi ser at jo mer kraft vindturbinene skaper, jo billigere blir strømmen i Midt-Norge, svarer han.
Tror på havvind
Regjeringspartiene ble 1. juni enige med SV, MDG og KrF om det de kaller en historisk havvindsatsing i havområdet Sørlige Nordsjø II. Utbyggingen kan komme til å koste skattebetalerne inntil 23 milliarder kroner (NTB).
Høyre trakk seg fra forhandlingene fordi de mener behovet for statlige subsidier har gått for langt.
– Regjeringen har helt rett når de sier at vi trenger mer kraft. Det er viktig å agere nå. Ellers blir strømmen veldig dyr. Hvis Høyre og Ap fant sammen ville energipolitikken fått et solid grunnlag, sier Darell.
Han oppgir å ha stor tro på havvind og viser til gode teknologimiljø langs kysten.
– Men vi trenger også stabil produksjon, som vann- eller kjernekraft i miksen. Systemet vårt er veldig værbasert, og kraftoverskuddet kan svinge mye fra et år til et annet, fortsetter Nord Pool-sjefen.
– Hva tenker du om kjernekraft i Norge?
– Jeg avfeier det ikke. En av utfordringene med fornybar energi er uforutsigbarheten. Jo mer avhengige vi er av vind og sol, jo større overkapasitet må bygges for å få nok kraft. Kjernekraft er utslippsfritt og gir stabil produksjon, svarer han.
NTNU-professor: – Kjernekraft er dyrere enn annen energi
Kjernekraft i medvind
Darell vet ikke om løsningen er riktig for Norge.
– Ny kjernekraft bidrar ikke i det kortsiktige bildet. Selv om det er andre land hvor kjernekraft er et mer åpenbart alternativ, så har vi her i Norge ingen ting å tape på å utrede dette ordentlig, fortsetter han.
Nesten halvparten av de spurte i en undersøkelse vil satse på kjernekraft i Norge. Bare en tredel mener havvind er viktigst (NTB).
Det kommer fram i en undersøkelse InFact har gjennomført på oppdrag fra Nettavisen. Spørsmålet som ble stilt var: Bør Norge prioritere havvind eller kjernekraft? Resultatene viser at 48,8 prosent vil satse på kjernekraft, 35,5 prosent på havvind – mens resten ikke vet.
Trenger utenlandskabler
Tom Darell avfeier enkle løsninger på problemene i hva han mener er et komplekst marked.
– Jeg skjønner ønsket om topp-pris siden vi har så mye vann i Norge, men det gir oss ikke mer strøm. Prissignalet reflekterer et overskudd eller underskudd, sier han.
– Hva med å kutte utenlandskabler? Holde norsk strøm i Norge og styre prisen selv?
– Kablene er nyttige fordi de gir flest mulig billigere strøm og jevner ut pristoppene. Kraftoverskuddet i nordlige Sverige kommer Midt-Norge til gode når egen magasinfylling er lavere, eller det blåser mindre i Trøndelag. Utveksling av strøm mellom områder blir enda viktigere fremover, svarer Darell.
– Så hva kan vi gjøre?
– Strømproduksjon beskattes veldig høyt. Rigid skattepolitikk gjør investeringer mindre attraktive, mener han, og tar til orde for bygging av vind- og solanlegg på norsk jord der det er politisk vilje.
– I stedet for å sette turbinene på det høyeste fjellet, kan man velge allerede industrialiserte områder og legge igjen mer penger lokalt så bygda får den flerbrukshallen, avslutter Darell.