Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup i Høyre, mener Statkraft bør deles opp i ett statseid selskap som eier vannkraftressurser, og ett aksjeselskap med private eiere som kan gjøre større investeringer i andre prosjekter.
Slik som det ble gjort i tilfellet Trønderenergi i 2022.
Trønderenergi har nemlig skilt ut vannkraft og eierposten i nettselskapet Tensio, og organisert resten av selskapet i aksjeselskapet Aneo, der fornybarfondet Hitec Vision eier 50 prosent.
Dette er også en god modell for delprivatisering av Statkraft, mener Høyres Nikolai Astrup i et intervju med Dagens Næringsliv.
Trønderenergi etablerte sitt nye fornybarselskap - dette blir navnet
Astrup er smart når han ikke tar til orde for full privatisering, om nå det hadde vært mulig. For siden vannkraften fremdeles er eid av Trønderenergi, er det nemlig kommunene som eier selskapet sikret utbytte fra vannkraften.
Men Aneo eier vindparkene Trønderenergi etablerte, og de private eierne gjør det med den nye konstruksjonen mulig for Aneo å investere i nye kraftprosjekter i Norge og Norden. De drifter også vannkraft for Trønderenergi, noe som fortsatt er svært viktig for å skape ren energi i landsdelen.
– Siden kommunene også beholdt et betydelig eierskap i Aneo, bidrar oppdelingen i et vannkraftselskap og et vekstselskap til å skape større verdier for de gamle eierkommunene enn det gamle Trønderenergi kunne gjort, sier Astrup til DN.
Nå er Aneo-konstruksjonen fortsatt ung, så det er muligens litt tidlig å konkludere med hvordan det går, selv om selskapet allerede er høyt oppe på listen over Trøndelags største bedrifter.
Dette er Trøndelags største bedrifter
Utbytte til velferd
Trønderenergi står dessuten igjen med begge bein i gode, gamle markeder, og skal levere det mange av eierkommunene forventer: Et utbytte som kan brukes til nødvendig velferd i den enkelte kommune.
Men alt tyder på at det som var av spørsmål da Aneo kom til verden, har stilnet. Selve kunngjøringen ble i sin tid gjort uten veldig mye støy, selv om det handlet om milliarder av kroner i verdier og potensielt tukling med arvesølvet i mange trønderske kommuner, som på det tidspunktet dessuten var styrt av røde eller i alle fall rødfargede politiske konstellasjoner. Den lange norske historikken med offentlig eierskap til kraftproduksjonen og skepsisen mot utenlands påvirkning, var selvsagt også en del av bakteppet, så det var alltid en risiko for sterk politisk motstand mot dette nye barnet av Trønderenergi.
Slik ble det ikke, og siden kunngjøringen i 2022 har det heller ikke grodd frem noen spesiell politisk eller folkelig motstand mot Aneo - eller Trønderenergi. Ja, det er kritikk mot vindmøller og kraftprodusentenes rolle i forbindelse med hensynet til natur og befolkningens hensyn, men det går ikke spesifikt på organisering eller forretningsmodell.
Trønderenergis eiere og eierandel i prosent, viser med all tydelighet langsiktig eierskap også:
| Navn | Andel av aksjer | Andel av stemmeberettige aksjer |
| Frøya kommune | 2,49 % | 2,49 % |
| Heim kommune | 4,85 % | 4,85 % |
| Hitra kommune | 2,69 % | 2,69 % |
| Holtålen kommune | 1,34 % | 1,34 % |
| Indre Fosen kommune | 8 % | 8 % |
| KLP | 13,33 % | 13,33 % |
| Malvik kommune | 2,96 % | 2,96 % |
| Melhus kommune | 13,34 % | 13,34 % |
| Midtre Gauldal kommune | 3,17 % | 3,17 % |
| Oppdal kommune | 3,95 % | 3,95 % |
| Orkland kommune | 16,94 % | 16,94 % |
| Osen kommune | 1,04 % | 1,04 % |
| Rennebu kommune | 0,07 % | 0,07 % |
| Selbu kommune | 1,43 % | 1,43 % |
| Skaun kommune | 2,2 % | 2,2 % |
| Stjørdal kommune | 0,18 % | 0,18 % |
| Trondheim kommune | 9,13 % | 9,13 % |
| Tydal kommune | 0,16 % | 0,16 % |
| Ørland kommune | 7,69 % | 7,69 % |
| Åfjord kommune | 5,04 % | 5,04 % |
Blir ny konsernsjef: - Dette er den mest spennende jobben som er å få i Norden i dag
Så hvorfor har en virksomhet med et delvis rødt opphav slått an, til og med hos en av Stortingets blå politikere?
Trøndersk samarbeid
En del av grunnen tror jeg ligger nettopp i den ganske friksjonsfrie historien som Aneo er. Før kunngjøringen hadde direktør Ståle Gjersvold og hans folk i Trønderenergi, åpenbart gjort en god jobb med dialog og forankring hos de sterkeste kreftene hos de ulike eierne.
Er alle på samme kunnskapsnivå, er det også lettere å bli enige.
Kanskje er det en historie som kan sammenlignes med sammenslåingen av gamle Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommuner. I motsetning til mange andre sammenslåtte kommuner og fylker i Norge, er det ingen reverseringsbølge her midt i Norge.
Ja, selvsagt er det en kulturell og historisk forutsetning eller to som ikke eksisterte i tilfellet Viken, men også før Trøndelag fylkeskommune ble etablert, var det en enorm jobb med dialog og forankring som ble gjort i forkant av den politiske behandlingen. Aksepten og enigheten som man kan si kom nedenfra i Trøndelag, ble også avgjørende for at både den vanlige trønder og fylkespolitikerne ble enige om å gjenreise det historiske storfylket.
Kanskje er det tilfeldig at det var sentrale Arbeiderparti-politikere sto bak den fylkeskommunale prosessen, bare få år før mange røde kommuner ble enige om å la Trønderenergi gå i kompaniskap med private aktører og skape Aneo.
På tvers av skillelinjer
Helt tilfeldig er det garantert ikke, men viktig har det uansett vært i begge prosesser, at sentrale trønderske politikere har klart å tenke visjonært og tenke på tvers av både egne og delvis politiske skillelinjer. Skapelsen av Aneo er med det et direkte resultat av politikernes og andre aktørers evne til å bli enige om en retning, og at deretter klarer å samarbeide godt om veien videre. Sterke personer i nøkkelroller har man også evnet å få på plass, slik som den nevnte Gjersvold.
Trønderenergi med rekordresultat i 2022
Mens vi venter på å se om Aneo blir den gigantiske fornybarsuksessen som alle håper og tror, er konstruksjonen altså allerede i stand til å inspirere på nasjonalt nivå. Og det kan bety enorme endringer, om Astrup får det slik jan vil. Ja, Trønderenergi var og er en kraftgigant, men likevel nesten en mygg, sammenlignet med kolossen Statkraft. Statkraft leverte et rekordsterkt resultat for 2022, riktignok et år med svært høye strømpriser. Utbyttet ble foreslått til 17,2 milliarder kroner. Statkraft planlegger dessuten å investere 44 til 67 milliarder kroner i oppgraderinger av sine norske vann- og vindkraftanlegg, samt bygging av nye vindparker på land.
Statkraft vil doble vindkraftproduksjonen i Norge
Astrup ønsker nå at Høyre skal programfeste en Aneo-løsning for Statkraft. Statkraft er 100 prosent statlig eid i dag. Staten tar derfor all risiko, og Astrup mener den risikoen bør deles. På sikt bør Statkraft børsnoteres, mener han.
For å sikre at vannkraften fremdeles har norsk eierskap foreslår han altså at dette legges i eget selskap som er heleid av staten. Det skal sikre utbytte.
Astrup mener dette vil gi Statkraft bedre vekstmuligheter ved at de får tilgang til kapital, lavere risiko og større åpenhet. Kritikerne har ikke latt vente på seg. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er blant de som er skeptisk til ideen. Han trekker fram Statkrafts konkurransefortrinn ved å kombinere regulerbar vannkraft med ikke-regulerbar energi som sol og vind.
Investerer millionbeløp i svensk solkraft
Trøndersk vri
Astrup kan nok ikke kopiere Trønderenergi-suksessen uten videre. Eierskapet til Statkraft handler ikke bare om langt større penger. Det er også langt flere interessenter. Skal han lykkes med dette må han nok jobbe mer med å etablere en bred politisk og folkelig aksept for hvorfor dette er lurt å gjøre.
Da holder det ikke å kopiere Trønderenergi.
Da må han kopiere trønderne.