Sysselsettingen i kommunal forvaltning økte med 1,9 prosent fra fjerde kvartal 2022 til fjerde kvartal 2023, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). For hele landet var veksten en prosent, som tilsvarer 27 000 flere sysselsatte. Veksten i kommunal forvaltning alene, var i underkant av 10 000 sysselsatte.
– Veksten i de store næringene i kommunal forvaltning har vært sterk, spesielt undervisning. I tillegg har helse og sosial god vekst, sier seniorrådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå til egen nettside.
Kommunal forvaltning er en kvinnedominert sektor og kvinner sto dermed for to tredjedeler av den totale veksten i antall sysselsatte. Ser man derimot på den prosentvise veksten er det menn som har hatt sterkest vekst i denne sektoren., melder SSB. Dette er spesielt synlig i næringen helse og sosial hvor menn har hatt en vekst på 4,1 prosent mot kvinners 1,4 prosent, sikkert målt opp mot et ganske lavt utgangspunkt.
Privat sektor inkludert offentlig eide foretak hadde lavest prosentvis vekst med 0,7 prosent fra fjerde kvartal 2022 til fjerde kvartal 2023. Denne sektoren har omtrent 70 prosent av alle sysselsatte, og hadde størst økning, med om lag 13 500 flere sysselsatte. Fylkeskommunal forvaltning og statsforvaltningen hadde en vekst på henholdsvis 1,4 og 1,0 prosent.
Ingen vet hvor mange milliarder det grønne skiftet vil koste. Men kanskje bør vi heller bruke pengene på våpen?
Større offentlig sektor
Tallene tyder på at vi bare ser en fortsettelse av den generelle utviklingen i norsk arbeidsliv, med stadig flere jobber i offentlig sektor. At Norge allerede har størst offentlig sektor av alle OECD-land, synes ikke å bekymre dagens politikere i nevneverdig grad. Civita-leder Kristin Clemet undret for en tid tilbake i Aftenposten på om vi er på vei mot en statskapitalisme i Norge, og hun viser til at offentlige utgifter som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge, nå er over 62 prosent.
Men i stedet for å stille krav til omstilling og effektivisering, så er svaret på alle utfordringer i Norge tydeligvis å ansette mer folk.
Som 10 000 nye i kommunene i fjor.
Alt dette øker naturlig nok den offentlige delen av arbeidslivet. Privat sektor, som også inkluderer offentlige eide foretak, utgjør riktignok 75 prosent av alle sysselsatte i Oslo, noe som er høyest av alle fylkene. Like bak kommer Rogaland med 73 prosent. Troms og Finnmark er fylket som har lavest andel sysselsatte i privat sektor med i overkant av 57 prosent.
– Veksten i kommunal forvaltning gjør at de fleste fylker har hatt en nedgang i andelen som jobber i privat sektor, sier Christoffer Berge.
Det er pent sagt. I deler av landet er det nå snart halvt om halvt med private og offentlige arbeidsplasser.
Hatet mot det private er unorsk og uklokt
Ikke overraskende er det mest ekstremt i nord. I Troms og Finnmark er 57,3 prosent ansatt i private foretak, selv om det er medregnet offentlig eide aksjeselskap. Så kanskje er realiteten enda mer ekstrem enn det tallene viser. Også i Trøndelag er vi i ferd med å bli et stadig mer offentlig ansatt folkeslag. 64,5 prosent av alle sysselsatte er ansatt i private foretak og offentlig eide aksjeselskap. Det betyr at snart fire av ti arbeidstakere jobber i staten, fylkeskommunen eller en kommune. Legger man til de 33 703 personer i Trøndelag som var uføretrygdet ved utgangen av 2023, rundt 4000 arbeidsledige og personer med annen offentlig støtte, så er det nok kanskje allerede et mindretall som jobber med privat verdiskaping.
Så kan man spørre: Har det noe å si?
Prat, prat, prat om kraftunderskudd i Midt-Norge. Hvem har faktisk tenkt å gjøre noe med det?
Dyrt land
Ja, det mest opplagte svaret er at det alltid må stilles spørsmål ved bruken av skattebetalernes penger. Får vi nok ut av pengene, til det beste for folk flest?
Videre må vi være klar over at en stadig voksende offentlig sektor gjør Norge til et ekstremt dyrt land å leve i, og privat verdiskaping vil da være utrolig viktig for blant annet å få inn både skatteinntekter og eksportinntekter. Norge ligger nå foran både Sverige og «verdensmester i skatt» Danmark i skatteinntekter som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP), melder Dagbladets næringslivsavis Børsen. Danmark har lenge toppet lista over høyest skatt i verden, men Norge har de siste åra krøpet forbi, ifølge Finansdepartementets tall.
Den store forskjellen på Norge og de andre OECD-landene på toppen av lista, er selvsagt at politikerne på Stortinget og i regjeringen i tillegg til nordmenns skatteinntekter i 2024, tar 410 milliarder kroner fra oljefondet for å få budsjettet til å gå opp. Uttaket av oljefondet er nå nærmest identisk med samlet skatt på formue og inntekt (420 milliarder) og moms (400 milliarder), skriver Børsen.
Kunne avskaffet momsen
Hvis norske politikere hadde brukt like mye penger som de danske, kunne oljepengene dekket at hele inntekts- og formuesskatten ble kuttet, eller momsen kunne vært avskaffet, konkluderer avisa.
Men selv alt dette er ikke nok, skal man tro spesielt lokale politikere.
For det går vel knapt ei uke uten at man hører ordførere og andre lokalpolitikere si at de statlige overføringene er for små, eller at man sliter med å få ansatt folk. Historier om at kommuner vil omstille eller slanke eksisterende organisasjon, eller flytte folk fra administrasjon til mer operativt arbeid, er det sjelden man hører om.
I tillegg til at det faktisk ansettes mye folk i kommunene, så er enkelte lønninger i kommunene også på vei opp og forbi privat sektor, i følge ingeniørorganisasjonen Nito:
Gjennomsnittlig begynnerlønn for ingeniører er 51 158 kroner per måned i kommunen
Gjennomsnittlig begynnerlønn er 49 530 kroner per måned i privat sektor
- Tallene over forteller at nyutdanna ingeniører i kommunen tjener mer enn nyutdanna ingeniører i privat sektor. Det viser at kommunen er villig til å betale for kompetansen, sier forhandlingssjef i NITO, Knut Aarbakke.
Tallene forteller altså en helt annen historie om ressurser i offentlig sektor, enn den folk flest får høre.
Så: Hvem har rett?